Ekspert jakter flere svar i inkretinbehandlingen

BARCELONA: Professor Bo Ahrén er en av Nordens fremste eksperter på inkretinbehandling, og han har forsket på området i 20 år.
I kombinasjon med insulin
En regner med at fra rundt ti til tyve prosent av verdens type 2-diabetikere tar inkretin-medikamenter.
Det finnes nå et titalls ulike varianter av dem, forteller Bo Ahrén, som har holdt flere innlegg om inkretinbehandling under diabeteskongressen.
 – Det vanligst er å ta dem i kombinasjon med metformin. Via presentasjoner her på kongressen har vi imidlertid oppdaget at man også kan ta disse sammen med insulin: Foruten at det senker blodsukkeret, har dette blant annet den egenskapen at det gir veldig liten risiko for føling, sier Ahrén til Dagens Medisin. 
Ulike retninger
Han har ulike spor han ønsker å følge når det gjelder mer forskning på disse medikamentene:
– Ett av disse sporene er å forstå mekanismene på et mer molekylært nivå og se på hvorfor disse medisinene fungerer så bra som de gjør. Et annet spor er å se på hvilke mennesker det er best å behandle, hvilke som har best langtidseffekt – og hvilke pasienter som ikke responderer så bra. Dette er viktig når man skal gi legene behandlingsråd, sier han.
– Et tredje spor, og noe vi gjerne skulle ha visst mer om, er langtidseffekter i form av bivirkninger.
Inkretinbehandling bygger i prinsippet på tarmhormonet GLP-1, som har flere viktige effekter.
–  Blant annet øker det frigjøringen av insulin. Det vi også tror er svært viktig, er at vi tror det senker glukagonet. Så har det også en effekt  som gir  langsom magesekktømming.  Alt dette resulterer i lavere blodsukker, forteller han.
To behandlingsstrategier
Inkretinbehandlingen fins i to ulike former: GLP-1-hormonet som fins i kroppen, brytes ned veldig raskt av enzymet DPP-4. Det er utviklet GLP-1-lignende emner som man injiserer én eller to ganger om dagen eller én gang i uken, alt ettersom. I tillegg har man tabletter som hemmer enzymet DPP-4, og da øker kroppens egen produksjon av GLP-1.
Hjertesvikt
Torsdag ble også to studier som omhandlet DPP-4-hemmere og hjerte- og karsykdom,  presentert på EASD2013: Examine (alogliptin) og Savor (saxagliptin).
For saxagliptin ble det funnet signifikant økt risiko for hjertesvikt. Her ble 3,5 prosent i saxagliptingruppen innlagt for hjertesvikt, sammenlignet med 2,8 prosent i placebogruppen.
Interessekonflikt: Bo Ahrén opplyser til Dagens Medisin at han har mottatt honorarer for å holde foredrag fra svært mange ulike legemiddelfirmaer.