Studie: En av fire med kronisk nyresykdom hadde type 2-diabetes

EASD, STOCKHOLM (Dagens Medisin): Kronisk nyresykdom er en klar risikofaktor for kardiovaskulær sykdom og død, men sykdommen er underrepresentert i statistikken. Pasientene får diagnosen for sent og det skyldes at urinen ikke kontrolleres, ifølge overlege og professor Trond G. Jenssen, ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. 

– Urinen skal kontrolleres en gang i året for albumin – det gjøres så langt bare hos en tredjedel av pasientene i primærhelsetjenesten, ifølge den kjente ROSA-undersøkelsen, forteller Jenssen. 

Han er førsteforfatter i studien som ble presentert onsdag, under den europeiske diabeteskongressen EASD. 

Høy andel

Overlegen forteller at det finnes lite data fra primærhelsetjenesten for øvrig og at de dataene som finnes er fra regionale undersøkelser, slik som HUNT og Tromsøundersøkelsen. Disse er ikke nødvendigvis representative for hele landet.

Denne studien er basert på data fra Norsk Pasientregister, Norsk Reseptregister og Dødsårsakregisteret, og undersøkte forekomst av kronisk nyresykdom og tilstander som hjertesvikt og kardiovaskulær sykdom. 

Av alle de med kronisk nyresykdom – omtrent 100 000 personer, hadde 25 prosent av dem type 2-diabetes. Et høyt tall, understreker overlegen. 

– Det viser bare at diabetes er en viktig assosiasjon til kronisk nyresykdom.

Studien viste at de som hadde diabetes var litt eldre, de hadde hyppigere hjertesvikt, hyppigere kardiovaskulær sykdom og de hadde også dødstall som var høyere enn de uten diabetes. 

Uttalt nyreskade

– Ved diabetes skal urinen kontrolleres en gang i året for albumin for å fange opp tidlig nyresykdom. Dersom man bare stoler på forhøyet kreatinin, vet vi at hele 40 prosent av nyrefunksjonen er borte før pasienten får diagnosen kronisk nyresykdom.

Hvis pasienten får tidlig behandling kan man begrense progresjonen. Hvis pasienten derimot får forhøyet kreatinin, som var hovedfunnet hos disse pasientene, har flere allerede rukket å få alvorlige kariovaskulære komplikasjoner, forteller Jenssen.

– Det første som skorter er det at man ikke oppdager nyresykdommen tidlig nok. Det er for få som er kategorisert med bare albuminuri og normal kreatinin.

Jenssen mener at prøvene bør tas på årskontroll hos fastlegen og at det er mye å hente på behandling hos disse pasientene. 

– Man burde oppdaget de som ligger tidligere i stadiene. Når man først har ganske uttalt nyreskade, slik vi ser i studien, bør man bruke riktige medikamenter – og det gjøres ikke i stor nok grad.

Pasientene skal få enten ACE-hemmer eller angiotensin2-reseptorblokker, og i tillegg SGLT2-hemmer, forklarer han.

Får ikke behandling som beskytter nyrene

Ifølge studien brukte kun halvparten av pasientene ACE-hemmer eller angiotensin 2-blokker, og elleve prosent av de med kronisk nyresykdom og type 2-diabetes brukte SGLT2-hemmer. 

Ingen med kronisk nyresykdom uten diabetes brukte SGLT2-hemmer.

– Det er veldig synd, fordi det er de to behandlingene som vi vet kan forsinke utviklingen av nyresvikt. Dessverre har myndighetene foreløpig ikke godkjent at SGLT2-hemmere skrives ut på blå resept for nyresykdom alene, kun for senkning av blodsukkeret hos de med type2-diabetes.

Jenssen forklarer at nyresykdommen kan progrediere raskere hos de med diabetes, og at de med diabetes bør få både ACE-hemmer, alternativt angiotensin 2-blokker, kombinert med SGLT2-hemmer når de har økt albumin i urinen.

Nyresyke uten diabetes bør også få denne behandlingen – det gjelder de med økende albumin i urinen, og spesielt hos de som har stigende kreatinin kombinert med dette, ifølge overlegen.

Han tror mange pasienter får blodtrykksbehandling, men understreker at det ikke er godt nok alene. 

– Det virker beskyttende på nyrene via blodtrykksenking, men ikke noe mer enn det.

Mange pasienter med kronisk nyresykdom blir ikke diagnostisert, eller får en helt annen diagnose.

– Tallene jeg viser til er konservative tall, forekomsten er høyere enn det som kommer fram her.

Trond Jenssen oppgir å ha mottatt foredragshonorar fra NovoNordisk, Boehringer Ingelheim, AstraZeneca og Bayer Pharmaceuticals. Studien var sponset av AstraZeneca.