Professor Rury Holman, grunnlegger av University of Oxford Diabetes Trials Unit og og Amanda Adler, direktør for Diabetes Trial Unit og klinisk epidemiolog ved UKPDS, var blant dem som oppsummerte den britiske studien 44 år etter at deltakerne ble inkludert. 

Foto: Siri G. Tømmerbakke

Har fulgt diabetes-pasienter i 44 år – dette har de lært

Effektene av tidlig glukosekontrollerende tiltak vedvarer fortsatt etter 44 år, viser nye resultater fra verdens lengst pågående studie av type 2-diabetes.– Det er interessant og underkommunisert at sulfonylurea er trygt og effektivt over svært mange år, kommenterer overlege og professor Tore Julsrud Berg. 

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

EASD, STOCKHOLM (Dagens Medisin): UK Prospective Diabetes Study (UKPD) ble startet av professor Robert Turner og hans team ved Oxford University i 1977.

44 år senere sier Amanda Adler, direktør for Diabetes Trial Unit og klinisk epidemiolog ved UKPDS: 

– Vi visste allerede da om hyperglykemi. At personer med diabetes og høyt blodsukker fikk flere problemer enn de uten. Vi hadde også medisiner, men vi visste ikke om metoder for å senke blodsukkeret ville vedvare. 

Oppfølgingsresultatene ble presentert i forbindelse med et symposium på kongressen European Association of the study of Diabetes (EASD) i Stockholm.

Leter etter sammenhenger

Første fase av studien ble gjennomført i perioden 1977 til 1991. Opprinnelig 5109 deltakere nydiagnostisert med type 2-diabetes ble randomisert til å motta enten intensiv behandling med insulin/sulfonylurea eller metformin. Gruppene ble så sammenlignet med konservativ behandling med livsstilsendringer og diett. 

14 deltakere er fulgt i over 40 år. 

I fase to av studien har forskerne monitorert deltakerne. Og i fase tre har man inkludert data fra National Health Service (NHS).

– 44 år etter spør vi oss; Hva er sammenhengen mellom disse tre strategiene for glukosekontroll og risiko for komplikasjoner av diabetes – og vedvarer effektene? Hvordan påvirker behandlingene antallet leveår og livskvalitet? Og hva er risikoen for demens blant personer med type 2-diabetes?

De gode effektene vedvarer

Det er professor Rury Holman, grunnlegger av University of Oxford Diabetes Trials Unit, som svarer på den første utfordringen fra professor Adler.

– Den glykemiske «arven», effektene av tidlig glukosekontrollerende tiltak, som vi først identifiserte etter 30 års oppfølging, vedvarer fortsatt etter 44 år, sier han.

Tidlig glukosekontroll førte til 11 prosent færre dødsfall og 26 prosent færre mikrovaskulære komplikasjoner i gruppen som ble behandlet med insulin eller sulfonylurea.

I metformin-gruppen så man 31 prosent færre hjerteinfarkt og 25 prosent færre dødsfall.

– Disse bemerkelsesverdige funnene understreker hvor viktig det er å oppdage og behandle type 2-diabetes intensivt så tidlig som mulig. 

– For dårlig kontroll på hyperglykemi ser ut til å føre til økt risiko for komplikasjoner av diabetes og død. I motsatt fall kan det å etablere nær normale glukoseverdier fra dag én motvirke dette. Tidlig behandling med metformin ser dessuten ut til å redusere risiko for komplikasjoner og død ytterligere, slår Holman fast.

Kan redusere risiko for demens

Personer med type 2-diabetes har over 60 prosent høyere risiko for demens.

Dr. William Whiteley, spesialist i nevrologi ved University of Edinburgh Centre for Clinical Brain Sciences, og seniorforsker ved University of Oxford MRC Center for Population Health presenterer resultater fra den delen av studien der de har sett på de ulike behandlingene og deres påvirkning på risikoen for Alzheimers sykdom.

De har brukt data etter ti års behandling med insulin/sulfonylurea eller metformin og sammenlignet med gruppen som fikk konservativ behandling.

Resultatene viser at i metformingruppen så man opp til 49 prosent redusert risiko for demens, men risikoen i gruppen som fikk insulinbehandling var opptil 29 prosent.  

– Behandlingene kan senke risikoen, men her er ikke resultatene signifikante på noen av gruppene, sier han.

– Dobbelt så store forskjeller som det vi så for oss

Parallelt med den kliniske studien har man siden 2005 også sett på samfunnsøkonomiske effekter ved tidlig behandling av diabetes.

– Vi har sett på kost/nytte-effekter ved bruk av medisiner, sykehusinnleggelser og målt livskvalitet, forteller professor Phillip Clarke, direktør for University of Oxford Health Economics Research Centre.  

Resultatene er entydige:

– Intensiv glukosekontroll øker antallet forventede leveår og livskvalitet målt i QALY. Økningen i forventet levetid er på 1-2 år for de som er tildelt intensiv blodsukkerkontroll med insulin eller sulfonylurea. Den reduserte frekvensen av mange diabetesrelaterte komplikasjoner vil også ha en positiv innvirkning på den generelle livskvaliteten.

– Fordelene er i alle fall dobbelt så store som det vi så for oss i 2005. Og disse fordelene vil igjen gjøre at blodsukkersenkende behandlinger blir enda mer kostnadseffektive.

– Bruk av billige medisiner, som metformin, kan legge til år til livet til personer med diabetes, konkluderer Clarke.

Oppfølgingsresultatene omtalt her er ikke publisert ennå. 

– Den lengste pågående studien

– Dette er en den lengste pågående, store studien av type 2-diabetes i verden og viktig bare av den grunn. Det var fantastisk å være tilstede i Barcelona i 1998 da den første delen av denne studien ble presentert, sier Tore Julsrud Berg, overlege og professor, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, men understreker:

–  Den er nok ikke lenger representativ for behandling av type 2 diabetes i dag.

Berg mener UKPDS bekrefter kliniske retningslinjer for blodsukkersenkende behandling i verden de siste tyve årene, inkludert de norske.

– Det er interessant og underkommunisert at sulfonylurea er trygt og effektivt over svært mange år.

–  Studien mangler jo å se på effekter av GLP-1 analoger hvis effekt i stor grad skyldes vektreduksjon og SGLT-2 hemmere som jo ikke har noen særlig stor blodsukkersenkende effekt, men god effekt på makrovaskulære hendelser særlig hjertesvikt. Disse medikamentene er dyre og vil påvirke QALY-beregningene mye, tror han, men vil likevel kalle studien viktig - selv etter så mange år. 

– For meg forteller UKPDS etter 44 år fortsatt at blodsukkersenkende behandling ved type 2-diabetes er svært viktig og at metformin er grunnmedikamentet for dette. Med tanke på ressursbruk så bør vi kanskje ikke være så intensive i å senke blodsukker hos de eldste, men heller behandle de unge med type 2-diabetes og særlig kvinner med barneønske, oppsummerer han. 

Disse har finansiert UKPD: 
UK Medical Research Council
British Diabetic Association (Now Diabetes UK)
UK Department of Health
British Heart Foundation
US National Institutes of Health (NEI, NIDDK)
Wellcome Trust
Novo-Nordisk
Bayer
Bristol-Myers Squibb
Hoechst
Lilly
Lipha
Glaxo Wellcome
SmithKline Beecham
Pfizer
Zeneca
Pharmacia & Upjohn
Roche
Farmitalia Carlo Erba

Powered by Labrador CMS