Charcot fot-studie: – Pasienter må få undersøkt føttene sine også i primærhelsetjenesten

Resultatene publiseres i forbindelse med European Association for the Study of Diabetes (EASD) årsmøte i Stockholm, som avholdes 19.-23. september.

Charcot fot er en alvorlig senkomplikasjon ved type 1 og type 2-diabetes, hvor leddstrukturen endrer seg, det dannes trykksår og som i ytterste konsekvens kan føre til amputasjon.

Studien inkluderte 3449 pasienter med diabetes og er basert på data fra det svenske pasientregisteret og reseptregisteret fra 2006 til 2016, i tillegg til data fra det svenske diabetesregisteret mellom 2001 og 2016.  

Prevalens av Charcot fot økte under observasjonstiden fra 0.55 prosent i 2006 til 0.79 prosent i 2016, mens insidensen var stabil i samme periode.

Siden insidensen er uendret mens prevalensen øker, kan det tyde på at pasientene lever lengre nå enn tidligere med sine komplikasjoner.

– Prevalensen var høyere for type 1-diabetes, noe som er naturlig siden det er en komplikasjon som har direkte med blodsukkeret å gjøre, sier overlege og professor Trond G. Jenssen ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, til Dagens Medisin. 

– Stor relevans for Norge

Pasienter med type 1-diabetes hadde en lengre observasjonstid før de utviklet Charcot fot enn pasienter med type 2-diabetes.

– Det kan skyldes at personer med type 2-diabetes går lenge med uoppdaget sykdom før de får diagnosen, slik at disse nok har hatt diabetes like lenge, forklarer han.

– Aterosklerotisk sykdom er bestandig en tilleggsfaktor ved Charcot fot. Det starter gjerne med nevropati, men når du har dårlig blodforsyning til foten forverres dette betraktelig.  

Varighet av diabetes, høyt blodsukker, mikrovaskulære komplikasjoner, høy KMI, beinskjørhet og perifer karsykdom er alle risikofaktorer for å få Charcot fot, både ved type 1 og 2-diabetes.

– Dette er for så vidt kjent stoff, men med 3449 deltakere er dette mye sterkere og mer troverdige tall enn tidligere studier om hva som er risikofaktorer. Dette er dessuten skandinaviske tall med stor relevans for Norge, understreker Jenssen.

For å unngå Charcot fot har det stor betydning å holde blodsukkeret innenfor normalområdet så mye som mulig, sørge for å forebygge eller forsinke aterosklerose, og behandle høyt blodtrykk og kolesterol.

– Det største problemet i Norge er ikke behandling av diabetisk fot i seg selv, den største utfordringen er å oppdage det.

– Kunne forebygget mye om alle fikk kontrollert føttene

Personer med type 2-diabetes får, ifølge overlegen, ofte ikke føttene undersøkt på årskontroll.

– Det er en stor svakhet og en utfordring. Pasientene får diagnosen for sent, etter at dette har utviklet seg langt på veg. Man kunne forebygget mye om alle fikk kontrollert føttene på årskontroll.

Pasienter med type 1-diabetes følges opp på sykehus og blir i større grad kontrollert der.

– Men pasienter må få undersøkt føttene sine også i primærhelsetjenesten. Under halvparten av pasientene med type 2-diabetes får føttene undersøkt på årskontroll.

I starten er diabetisk fot nærmest symptomløs. Det gir litt følelsesforandring, brenning eller nedsatt følsomhet – kalde føtter hvis det er dårlig sirkulering.

– Den virkelige alarmen går ikke før det oppstår sår, for eksempel under fotbladet. Da har det gått altfor lang tid, påpeker Jenssen.

Fastlegene kan bruke tester for å se etter symptomer. Man bruker en monofilamenttest, en tråd man berører fotsålen med for å undersøke følsomheten.

– Dersom man oppdager endringer skal pasienten informeres om at vedkommende har et begynnende fotproblem.

Jenssen forklarer at fra da av må pasienten følge nøye med på føttene sine – speile fotsålen, og unngå fotsår. Trangt fottøy og fottøy uten gode såler er svært uheldig.

Charcot fot krever mye oppfølging og ytterpunktet er at foten må amputeres – ved kroniske fotsår og infeksjoner.

– Vi vil unngå at folk må amputere føttene sine og da må pasientene bli undersøkt, også i primærhelsetjenesten.

Trond Jenssen oppgir ingen interessekonflikter knyttet til denne saken