– Tilgangen til behandling er alarmerende mangelfull

EASD (Dagens Medisin): – For flere andre av de ikke-smittsomme sykdommene ser det lysere ut, men for diabetes peker pilene feil vei, slår Bente Mikkelsen overfor Dagens Medisin via videolink fra Genéve.

Den tidligere Helse Sør-Øst-toppen har de åtte siste årene jobbet i Verdens helseorganisasjon (WHO), de siste to årene som WHO-direktør for ikke-smittsomme sykdommer ved organisasjonens hovedkontor i Sveits. I disse dager er en av hennes hovedoppgaver å få bukt med den negative internasjonale utviklingen for diabetes.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 420 millioner personer har diabetes på verdensbasis. Det er ventet at tallet vil stige til 700 millioner i 2045.

Samtidig har premature dødsfall, dødsfall før 70 år, økt med fem prosent for personer med diabetes siden år 2000.

– Dette er en utviklingsutfordring. Syv av ti sykdommer som fører til global død er ikke-smittsomme og diabetes øker mest.

Skal sette behandlingsmål

Onsdag taler Mikkelsen for forskere og andre under den europeiske diabeteskongressen EASD. Bakgrunnen er en nylig vedtatt resolusjon i Verdens helseforsamling som medfører at det skal settes mål for diabetesbehandling på global basis.

For det er også mange som ikke får behandlingen de trenger. 50 prosent av personer med type 2-diabetes får ikke insulin som de har behov for, ifølge WHO.

– Det er forferdelig. I mange land er det både for få helsetilbud og for liten kompetanse. I de fleste land er diabetes heller ikke dekket inn gjennom universelle helsetjenester, så det er enormt kostbart for den enkelte, forklarer Mikkelsen.

Covid-19-pandemien har også ført til avbrudd i diabetesbehandlingen.

– Tilgangen til behandling innen diabetes er alarmerende mangelfull under pandemien.

Ikke godt nok med ønsker

De overordnede målene til verdens samfunnet har så langt kun handlet om å unngå en vekst i antallet nye diabetestilfeller.

– Nå blir det ikke godt nok å bare si at man ikke ønsker en økning, sier Mikkelsen.

Resolusjonen som ble vedtatt under World Health Assembly i september skal nå konkretiseres. 

Sekretariatet i WHO har anbefalt følgende punkter, basert på innspill fra fageksperter fra hele verden:

• 80 prosent av alle med diabetes blir diagnostisert
• 80 prosent av personene med diagnostisert diabetes har god glykemisk kontroll
• 80 prosent av dem med diagnostisert diabetes har god blodtrykkskontroll
• 60 prosent av dem som har diabetes får statiner
• 100 prosent av personer med type 1-diabetes har tilgang til insulin og verktøy for selv-monitorering av blodsukker

Gullstandard

Mikkelsen understreker at målene vil settes på globalt nivå og at det vil være forskjell på landenes egne ambisjoner.

– I Norge regner vi jo med at 100 prosent av personene med diabetes får diagnosen. Det er viktig å forstå at man vet at noen land vil overoppfylle målene. Vi håper alltid at landene selv setter seg ambisiøse mål, sier WHOs direktør for ikke-smittsomme sykdommer.

– Norge er en gullstandard når det gjelder helsetjenester, sier legger hun til og skyter inn:

– Til tross for fastlegekrisen.

Hun trekker frem at mange land kun har helsetjenester knyttet til oppfølging av spesifikke sykdommer som hiv/aids, tuberkulose eller oppfølging av mor og barn.

– Det er ikke alle land som har en tjeneste som fanger opp diabetes eller høyt blodtrykk. Det er viktig at man får til dette. Styrking av primærhelsetjenesten er viktig.

– De samme utfordringene

Bente Mikkelsen var administrerende direktør i Helse Sør-Øst fra 2002 til 2012, da hun gikk til stillingen i WHO.  

– Hvordan har det vært for deg å gå fra å jobbe i helsetjenesten i Norge til å jobbe med helsetjenester på globalt nivå?

– Det har vært veldig nyttig å ha med seg den bakgrunnen. Jobben min i dag handler om mange av de samme utfordringene, men på ulikt nivå. Da jeg var leder i Helse Sør-Øst fulgte jeg blant annet starten for fastlegeordningen og helseforetaksreformen. Jeg ser hvordan vi har jobbet med å svare på behovene til pasientene. Hvis vi sammenligner oss med Elfenbenskysten, er det de samme prinsippene som gjelder. Man må forebygge sykdom, og skaffe helsetjenester til folk der de bor og fordele kostnadene på best mulig måte for å gi pasientene trygghet.