Fosfatreseptor kan beskytte mot senkomplikasjoner ved diabetes type 1

Julsrud Berg har vært prosjektleder for den norske Dialong-studien, en langtidsoppfølgingsstudie som har fulgt pasienter som har overlevd med type 1 diabetes i mer enn 45 år.

– Vi har beskrevet et representativt utvalg på 103 diabetespasienter, alle fra Norsk diabetikersenter, i tillegg til 75 kontrollpersoner. Dette har stort sett vært ektefeller, og det er fint, ettersom de har de samme miljøfaktorene, forklarer Julsrud Berg, som er overlege og professor ved Oslo universitetssykehus (OUS) og Universitetet i Oslo (UiO).

Nøye kartlegging av studiedeltakerne
Professoren forteller at forskergruppen har fenotypisk karakterisert studiedeltakerne veldig nøye.

– Vi har gått gjennom journalene fra pasientene fikk diabetes, og gått gjennom data på blodtrykk, HbA1c (langtidsprøve av blodsukker red.anm.) og kolesterol så lenge det er målt, rundt 30 år, sier overlegen.

Forskerne har sett på hvor mange av pasientene som har utviklet koronar hjertesykdom og de som ikke har det.

– Ved bruk av CT koronar angiografi (CTKA) har vi kartlagt makrovaskulær og mikrovaskulær sykdom, som reniopati, nefropati og nevropati. Disse er fenotypisk veldig godt klassifisert. Vi vet dermed hva som har skjedd med disse pasientene fra de fikk diabetes for rundt 50 år siden og frem til i dag.

Én tredel har koronar hjertesykdom
Det Dialong-studien har avdekket er at nesten en tredjedel av pasientene i studien som har overlevd diabetes type 1-sykdommer har koronar hjertesykdom, nærmere bestemt signifikant koronar aterosklerose.

– Vi finner en klar sammenheng mellom koronar hjertesykdom og HbA1c og LDL-kolesterol over de siste 30 årene.

Metabolsk eller genetisk beskyttelse?
Det forskergruppen nå har gjort, er å dykke ned i metabolismen og gener i Dialong-studien.

– Vi har vært ute etter de som raskt fikk senkomplikasjoner versus de som på tross av diabetesvarigheten ikke har utviklet komplikasjoner. Spørsmålet er om det finnes noen genetisk beskyttende mekanismer, eller om det er slik at det er noe med metabolismen til de som ikke har fått komplikasjoner som er assosiert med beskyttelse.

Julsrud Berg mener det finnes potensiale for utvikling av nye medikamenter ut fra en kunnskap om hva som beskytter.

– Dette kan være medikamenter man kan gi til de som er i høyrisiko-gruppene, og på den måten forebygge utvikling av senkomplikasjoner, sier han.

Tidlige, men spennende data
Gjennom en av Dialong-kohortene som Julsrud og kolleger fra Universitetet i Bergen har poster på under årets EASD-kongress, har man sett på gener som er opp- og nedregulert hos de tre gruppene: Kontrollgruppen, diabetespasienter som ikke har utviklet komplikasjoner og diabetespasienter som har utviklet komplikasjoner. Målingene og genanalysene er gjennomført av professor Valeria Lyssenkos forskningsgruppe ved Universitetet i Bergen.

– Det vi har funnet er at genet for såkalt sfingosin 1-fosfatreseptor er nedregulert hos de som ikke utvikler komplikasjoner. Vi vet at sfingolipidene er viktige for å bygge opp cellemembranen. Vi ser nå at de er bioaktive, og at dette skjer via en reseptor. Sfingosin 1-fosfatreseptor kan derfor ha en kardioprotektiv role, sier Julsrud, og legger til:

– Dette er veldig nytt og spennende ettersom tidligere data til nå stort sett har vært utført i form av dyreforsøk. Men studien viser at denne fosfatreseptoren muligens kan være assosiert til beskyttelse mot senkomplikasjoner.

– Ønsker dere å gå videre med disse funnene?

– Ja, vi tenker å jobbe videre med dette, og eventuelt gjøre en tilsvarende måling i en større gruppe med pasienter med type 1 diabetes. Vi har ingen konkrete planer ennå, men det bygges opp biobanker på diabetes i Norge, og vi har et stort norsk diabetesregister for voksne, så det er muligheter for å kombinere disse, sier Julsrud Berg.

Ingen oppgitte interessekonflikter.