Dette vet vi om covid-19 og diabetesmedisiner

Jenssen er professor og overlege ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, og har fulgt nyhetene som har kommet på årets EASD om sammenheng mellom diabetes og Covid-19, samt hvilken påvirkning bruken av diabetesmedisiner har på utviklingen av covid-19-sykdom.

Påvirker virusets «nøkkelhull»
Jenssen påpeker, som det ble nevnt under en tidligere sesjon på kongressen, at RAAS-hemmere (ACE-hemmere og angtiotensin-2 receptorblokkere) og DPP4-hemmere, som brukes i behandlingen av henholdsvis hypertensjon og reguleringen av blodsukker, påvirker ACE 2-reseptoren som SARS-Cov-2-viruset entrer cellene gjennom. Viruset entrer endotelet, som er cellene på innsiden av blodkarene, ved hjelp av ACE2-reseptoren, og bruker cellene som bosted for videre spredning i kroppen.

– Denne reseptoren er nøkkelhullet som SARS-Cov2-viruset bruker for å komme seg inn i cellen. Så har man lurt på om dette påvirker forløpet av sykdommen. Dataene vi har i dag viser gunstig effekt på sykdomsforløpet ved bruk av RAAS-hemmer og nøytral eller ingen påvirkning ved bruk av DPP4-hemmer, sier han til Dagens Medisin.

– Et høna og egget-problem
Når det kommer til sammenhengen mellom diabetes og covid-19, påpeker Jenssen at dataene man i dag sitter på ikke viser at diabetes i seg selv utgjør høyere risiko for å få covid-19, men at det det øker risikoen for alvorlig forløp dersom man blir smittet, fortrinnsvis hos de eldre enn 60 år. Han viser også til at de siste kliniske funnene viser at det går dårligst med de som har høyest blodsukker, men at man ennå ikke vet om det er blodsukkeret som gir det alvorlige forløpet.

– Mye taler for det, men omvendt kan også et alvorlig forløp gi høyere blodsukker. Intervensjonsstudier med kontrollgruppe vil være uetisk å gjøre. Det er et høna og egget-problem, sier Jenssen.

Peker på andre risikofaktorer enn lungesykdom
Han legger også til at blodsukkeret uansett må reguleres optimalt, og at også fedme, hjerte- og karsykdom og nyresykdom er viktige risikofaktorer for alvorlig covid-19-forløp for diabetespasienter. Han mener derfor det vil være viktig å ikke bare fokusere på lungesykdom, men også hjerte- og karsykdom og nyresykdom, som viktige risikofaktorer for alvorlig covid-19-forløp.

– Dette gjelder ikke bare for diabetespasienter, dette er påvist generelt, sier nyrelegen.

– Finnes det norske data på hvordan bruken av diabeteslegemidler kan påvirke forløpet av covid-19-sykdom?

– En ulempe her i Norge med tanke på slike studier er at vi ikke har mange alvorlig syke mennesker med covid-19. Så vidt jeg vet finnes det ingen gode norske data på dette området. Jeg vet det finnes store og gode datamengder blant annet fra Italia, som har blitt publisert i The New England Journal of Medicine.

Vil vite mer om covid-utløst hjerte- og nyresykdom
– Hvilke konklusjoner trekker du fra de kliniske funnene som har blitt presentert om covid-19 og diabetes på årets EASD-kongress?

– Vi må rett og slett se nærmere på de pasientene som har diabetes og ledsagersykdommer. Det er en viktig gruppe, ettersom de har den høyeste risikoen for alvorlig sykdomsforløp. Dette er ikke minst viktig for de med nyresykdom, som har vært lite inkludert, til tross for at man har data. Det er mye fokus på lungesykdom, og det er nok mye fordi viruset entrer gjennom nese- og lungeslimhinner. Men jeg har stor interesse av å se nærmere på covid-utløst hjerte- og nyresykdom.