- LADA-pasienter bør få individuell behandling

 – «Latent autoimmune diabetes in adults» rammer personer over 30 år. Dette er pasienter som har fått påvist antistoffer mot betacellene som produserer insulin, men som ikke har behov for insulin de første seks til tolv månedene etter at diabetesdiagnosen er satt, forklarer post.doc. Ingrid Hals ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Nylig deltok hun på den europeiske diabetes-kongressen i Barcelona. Der presenterte hun forskningsfunn fra et samarbeid mellom NTNU, St. Olavs hospital og Karolinska Institutet om behandling av diabetesformen «LADA».

Nyoppdaget diabetestype

Den «nye» diabetestypen, som også omtales som «type 1,5»-diabetes, er noe omdiskutert i fagmiljøet.

– LADA er en relativt nyoppdaget type diabetes og derfor ikke like kjent som type 1- og type 2-diabetes. Noen vil si at det er en variant av type 1- eller type 2-diabetes, men diabetesformen både har likhetstrekk med, og skiller seg fra, begge typene, sier Hals.

– LADA-pasienter er en heterogen gruppe.
Mange av pasientene kommer til å utvikle insulin-avhengighet raskere enn dem med type 2-diabetes. Noen må ha insulin ett år etter at diagnosen blir stilt, andre kan gå i ti–tolv år før de utvikler behov for insulin.

– Det finnes ingen klare retningslinjer for behandling av LADA. Det er gjennomført få randomiserte kliniske behandlingsstudier. De få som er utført, har få pasienter og hatt ulike studiedesign som gjør det vanskelig å trekke konklusjoner om behandlingen. I dag er hvilken behandling en LADA-pasient får, avhengig av hvor pasienten bor. I Norge er det vanlig å behandle pasientene likt som type 2-diabetes og vente med insulinbehandling inntil det blir klinisk nødvendig. I Skåne, sør i Sverige, er det vanlig å gi insulinbehandling fra diagnosetidspunktet.

Ulike strategier

Bakgrunnen for behandlingsstrategiene er ulike tilnærminger.

– Noen mener at tidlig insulinbehandling er gunstig fordi mange pasienter uansett snart vil utvikle et behov for slik behandling og fordi tidlig insulinbehandling kanskje kan bidra til å beskytte eller avlaste betacellene som produserer insulin, mens andre mener at man bør vente med å gi insulin slik som i behandlingen av type 2-diabetes.

Nå har Hals og hennes kolleger gjennomført en randomisert studie som sammenligner effekten av insulin med en mye brukt tablettbehandling for type 2-diabetes.

Studien, som ble lagt frem under diabeteskonferansen i Barcelona og er publisert i tidsskriftet Diabetes, Obesity and Metabolism, inkluderte 64 personer med LADA som hadde fått diabetesdiagnosen i løpet av de siste tre årene. Studiedeltakerne var mellom 30 og 70 år og uten klinisk behov for insulin. Forskerne sammenlignet behandling med tidlig insulin og behandling med DPP4-hemmeren sitagliptin (Januvia), begge deler ble gitt som tillegg til basisbehandling med metformin.

– Sitagliptin stimulerer til insulinfrigjøring i cellene, mens tanken bak å gi insulin, er å avlaste betacellene ved å tilsette insulin, så her testet vi ut to motsatte strategier.

– Bør ikke få insulin

Forskerne fant ingen forskjell mellom de to behandlingsformene på pasientenes betacelleproduksjon etter 21 måneder. Dette gjaldt også når det ble justert for at pasientene hadde ulik grad av autoimmunitet.

– Begge behandlingene fungerte like bra på pasientene med lav grad av autoimmunitet. Det vil si at dersom pasienten har en lav grad av autoimmunitet, er det ingenting som tyder på at vedkommende vil ha et snarlig behov for insulinbehandling, og pasienten trenger ikke å plages med å ta insulin, men kan få tabletter isteden. Dette viser at det er viktig at klinikerne ikke nøyer seg med kun å påvise antistoff hos pasientene, men at det også er sentralt å måle nivået av antistoff før det vurderes hvilken behandling pasienten bør få, sier Hals.

– LADA-pasientene er ikke like og pasientene bør ikke behandles likt.

Planlegger ny studie

Studien viste også at betacellefunksjonen hos dem med høy grad av autoimmunitet ble tydelig redusert over tid, uavhengig av hvilken behandling pasientene fikk.

– For pasientene med høy grad av autoimmunitet må det sannsynligvis en annen behandling til for å hindre at betacellene blir ødelagt.

Forskernes neste mål er å undersøke nettopp dette nærmere.

– Vi planlegger nå å teste ut en type vaksine for å se om det er mulig å bremse ødeleggelsen av betacellene. Målet er å styre immunforsvaret til å beskytte betacellene heller enn å angripe dem. Vaksinen er allerede under utprøving i en svensk studie av barn og unge med type 1-diabetes som har vist lovende resultater så langt.

Ingen oppgitte interessekonflikter.