Nye retningslinjer ved screening for diabetisk retinopati

Helsedirektoratet utga i 2018 et anbefalt program for regelmessige netthinneundersøkelser for personer med diabetes.

Den vanligste senfølgen til diabetes er netthinneforandringer, kalt diabetisk retinopati, som ubehandlet kan gi redusert syn og i verste fall blindhet.

I Norge skal personer som har fått diagnosen diabetes, bli henvist til regelmessig netthinneundersøkelse.

De nye retningslinjene gir anbefalinger for hvordan denne undersøkelsen skal gjennomføres, og for hvordan oppfølgingen skal være.

Manglende kontrollsystem

For eksempel vil det være slik at dersom man er godt regulert og har lite eller ingen netthinneforandringer, trenger man ikke å komme til kontroll årlig, men kan komme annethvert år.

Det anbefalte programmet innebærer en betydelig omlegging av screeningen slik den har vært praktisert i Norge tidligere, og skal bidra til å fange opp flere, ifølge arbeidsgruppen. Retningslinjene skal også sørge for mindre uønsket variasjon.

– Studier har vist at bare 50–60 prosent av alle personer med diabetes får den øyeoppfølgingen de skal ha, forteller overlege Maja Gran Erke ved Øyeavdelingen i Oslo universitetssykehus. 

Erke, som har vært med å utarbeide retningslinjene, forklarer at tidligere har kontrollene i stor grad vært utført som en full konsultasjon hos øyelege. 

– Systemet har flere svakheter, blant annet avglemt henvisning og manglende kontrollsystem som effektivt fanger opp pasienter som ikke er henvist, og manglende komplett diabetesregister. 

Les også: – Flere komplikasjoner blant yngre pasienter

Frigjør kapasitet

Nå kan man ved flere sykehus henvise til et screeningprogram for oppfølging. Der vil man få livslang oppfølging inntil man eventuelt trenger behandling.

Det aller viktigste budskapet er at alle med diabetes skal få undersøkt netthinnene sine regelmessig med et foto, ifølge Erke.

– Diabetisk retinopati er den hyppigste komplikasjonen til diabetes og en viktig årsak til nedsatt syn og blindhet i den arbeidsføre delen av befolkningen.

Tidlige forandringer gir ingen symptomer. Derfor er screening viktig for å kunne påvise de synstruende forandringene så tidlig at man kan gi behandling for å bevare et godt syn, forklarer hun. 

– Når du henvises til et screeningprogram, tas kun foto av netthinnen som blir sendt til en graderingsenhet for vurdering, de utfører ikke en full undersøkelse som tidligere. På den måten frigjør man øyelegekapasitet ved at man ikke trenger en-til-en-undersøkelse.