Dette kan du ikke si
Når astmapasienter spør deg hvordan de kan hindre at barna deres får astma, gjelder det å vite hva som ikke er sikkert.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Følgende fem påstander er feilaktige, med mindre de følges av et klart og tydelig «kanskje».
1) Unngå allergifremkallende mat under svangerskapet.
Astma hos foreldrene er assosiert med astma hos barn, men det er usikkert hvor mye som er arv og hvor mye som er miljø. Det fins heller ikke noe sikkert svar på om mor eller far er viktigst. Hvis mor er viktigst, slik noen studier har vist, er neste spørsmål om eksponering for allergener i fosterlivet disponerer for astma. I så fall kunne den som vil forebygge gi astmarammede mødre råd om å unngå allergifremkallende mat i svangerskapet. Imidlertid viste fire av fem studier - der mor ble bedt om å unngå slik mat mens hun var gravid - ingen effekt av tiltaket. Cochrane-databasen advarer mot slike diettråd på grunn av mulige uheldige effekter på mors eller fosterets ernæring. 2) Amming reduserer risikoen for astma hos barnet.
Det er usikkert om amming reduserer risikoen for at barnet får astma. Flere studier viser tvert imot at amming øker risikoen for senere astma. En undersøkelse fra New Zealand som ble presentert på den amerikanske lungekongressen ATS i 2001, konkluderer med doblet risiko for astma - i en undersøkelse som fulgte opp rundt 1500 i 21 år etter ammingen. I tillegg kommer undersøkelser med flertydige konklusjoner, som at amming kan være bra for å unngå astma på kort sikt, men øker risikoen på lang sikt etc. Blant de største studiene i favør av amming, er en svensk undersøkelse av 20.000 barn. Denne studien konkluderer med at amming utsetter debuten av allergisk sykdom, dersom begge foreldrene har allergi. Alt i alt er studiene rundt amming og astma få, bevistyngden liten, og kontroversiell. Bombastiske uttalelser frarådes. 3) Virusinfeksjoner og barnehager forårsaker astma.
Én av de mest kjente undersøkelsene er norsk og ble publisert i 1999. Her konkluderer Per Nafstad og medforfattere med at barn har større risiko for å få en astmadiagnose i løpet av livet dersom de begynner i barnehage før de er to år gamle. Senere undersøkelser har vist det stikk motsatte. En studie publisert i New England Journal of Medicine i år 2000 konkluderer med at barnehager beskytter småbarn mot å utvikle barneastma. En finsk undersøkelse, som inkluderte mer enn åtte tusen barn, fant ingen relasjon i det hele tatt - verken beskyttende eller uheldig. Det er liten tvil om at barnehagebarn er mer utsatt for infeksjoner, men usikkert om dette øker risikoen for astma. Noen mener at timingen er avgjørende, og hevder at barn som begynner i barnehage før de fyller ett år, beskyttes mot astma, mens dem som begynner senere, har økt risiko. Inntil videre er dette det riktige svaret når foreldre spør: - Vet ikke. 4) Kjæledyr kan forårsake astma.
Om barn med høy risiko for å få astma kan slippe sykdommen dersom mor eller far hiver ut katta eller hunden, er tvilsomt. Dette rådet har en lang tradisjon, men den ferskeste forskningen konkluderer med at verken katter eller hunder er årsak til at barn i risikosonen utvikler astma. Tvert imot kan det se ut til at dyrene har en beskyttende effekt. Lavere astmaforekomst hos barn på gårdsbruk, sammenlignet med barn i byen, støtter heller ikke troen på at kjæledyr gir astma. I noen forsøk har forskere grepet direkte inn og fjernet dyr fra barns omgivelser - for å se om dette kunne forebygge astma. Materialet er begrenset, men resultatene tyder så langt på at strategien ikke er effektiv. 5) Husstøvmidd øker risikoen for å utvikle astma.
Dette utsagnet kan være i ferd med å bli sant. Flere epidemiologiske studier de siste tiårene viser et dose-responsforhold mellom eksponering for midd, sensitivisering overfor midd, og i noen grad, astma. Spørsmålet er om eksponering overfor middallergener alene øker astmarisikoen. Hvis dette var tilfellet, skulle det være mindre astma hos befolkninger som lever i et miljø hvor det er lite midd. Det er imidlertid ikke alltid tilfelle. Tilsvarende skulle det være mer astma hos mennesker som lever blant mye midd. Så er heller ikke alltid tilfelle. Tilhengerne av middteorien hevder at alle kriterier for kausalitet er oppfylt. De avviser studier som viser manglende sammenheng mellom astma og nåværende middeksponering med at det er fortidig middeksponering som er viktig. Opphav:
Astma hos foreldrene er assosiert med astma hos barn, men det er usikkert hvor mye som er arv og hvor mye som er miljø. Det fins heller ikke noe sikkert svar på om mor eller far er viktigst. Hvis mor er viktigst, slik noen studier har vist, er neste spørsmål om eksponering for allergener i fosterlivet disponerer for astma. I så fall kunne den som vil forebygge gi astmarammede mødre råd om å unngå allergifremkallende mat i svangerskapet. Imidlertid viste fire av fem studier - der mor ble bedt om å unngå slik mat mens hun var gravid - ingen effekt av tiltaket. Cochrane-databasen advarer mot slike diettråd på grunn av mulige uheldige effekter på mors eller fosterets ernæring. 2) Amming reduserer risikoen for astma hos barnet.
Det er usikkert om amming reduserer risikoen for at barnet får astma. Flere studier viser tvert imot at amming øker risikoen for senere astma. En undersøkelse fra New Zealand som ble presentert på den amerikanske lungekongressen ATS i 2001, konkluderer med doblet risiko for astma - i en undersøkelse som fulgte opp rundt 1500 i 21 år etter ammingen. I tillegg kommer undersøkelser med flertydige konklusjoner, som at amming kan være bra for å unngå astma på kort sikt, men øker risikoen på lang sikt etc. Blant de største studiene i favør av amming, er en svensk undersøkelse av 20.000 barn. Denne studien konkluderer med at amming utsetter debuten av allergisk sykdom, dersom begge foreldrene har allergi. Alt i alt er studiene rundt amming og astma få, bevistyngden liten, og kontroversiell. Bombastiske uttalelser frarådes. 3) Virusinfeksjoner og barnehager forårsaker astma.
Én av de mest kjente undersøkelsene er norsk og ble publisert i 1999. Her konkluderer Per Nafstad og medforfattere med at barn har større risiko for å få en astmadiagnose i løpet av livet dersom de begynner i barnehage før de er to år gamle. Senere undersøkelser har vist det stikk motsatte. En studie publisert i New England Journal of Medicine i år 2000 konkluderer med at barnehager beskytter småbarn mot å utvikle barneastma. En finsk undersøkelse, som inkluderte mer enn åtte tusen barn, fant ingen relasjon i det hele tatt - verken beskyttende eller uheldig. Det er liten tvil om at barnehagebarn er mer utsatt for infeksjoner, men usikkert om dette øker risikoen for astma. Noen mener at timingen er avgjørende, og hevder at barn som begynner i barnehage før de fyller ett år, beskyttes mot astma, mens dem som begynner senere, har økt risiko. Inntil videre er dette det riktige svaret når foreldre spør: - Vet ikke. 4) Kjæledyr kan forårsake astma.
Om barn med høy risiko for å få astma kan slippe sykdommen dersom mor eller far hiver ut katta eller hunden, er tvilsomt. Dette rådet har en lang tradisjon, men den ferskeste forskningen konkluderer med at verken katter eller hunder er årsak til at barn i risikosonen utvikler astma. Tvert imot kan det se ut til at dyrene har en beskyttende effekt. Lavere astmaforekomst hos barn på gårdsbruk, sammenlignet med barn i byen, støtter heller ikke troen på at kjæledyr gir astma. I noen forsøk har forskere grepet direkte inn og fjernet dyr fra barns omgivelser - for å se om dette kunne forebygge astma. Materialet er begrenset, men resultatene tyder så langt på at strategien ikke er effektiv. 5) Husstøvmidd øker risikoen for å utvikle astma.
Dette utsagnet kan være i ferd med å bli sant. Flere epidemiologiske studier de siste tiårene viser et dose-responsforhold mellom eksponering for midd, sensitivisering overfor midd, og i noen grad, astma. Spørsmålet er om eksponering overfor middallergener alene øker astmarisikoen. Hvis dette var tilfellet, skulle det være mindre astma hos befolkninger som lever i et miljø hvor det er lite midd. Det er imidlertid ikke alltid tilfelle. Tilsvarende skulle det være mer astma hos mennesker som lever blant mye midd. Så er heller ikke alltid tilfelle. Tilhengerne av middteorien hevder at alle kriterier for kausalitet er oppfylt. De avviser studier som viser manglende sammenheng mellom astma og nåværende middeksponering med at det er fortidig middeksponering som er viktig. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| For og imot Denne artikkelen baserer seg på en forelesningsserie fra American Thoracic Society´s store lungekongress i San Francisco i mai 2001. Arrangørene hadde kalt inn tilhengere og motstandere av de ulike teoriene, hver med mange titalls kilder å vise til. - Forelesningene foreligger i form av et mursteinstykt hefte: Postgraduate course 12: Weighing the Evidence for Preventive Environmental Control Strategies for Asthma. - I denne artikkelen er det kun tatt utgangspunkt i kongress-diskusjonene rundt hva som forårsaker astma, ikke hva som utløser eller forverrer sykdommen hos mennesker som allerede har lidelsen. |
Astma og allergibilag, Dagens Medisin 06/02
Øystein Eiring
