Det trengs breddekompetanse i sykehusene

En velfungerende helsetjeneste bidrar til å fremme befolkningens helse, legger til rette for gode pasient- og brukererfaringer, bruker ressursene på en god og bærekraftig måte og ivaretar personell og kompetanse. Trenger vi å justere kursen når det gjelder utviklingen av kompetansen det er behov i sykehusene?

Spesialiseringen i helsetjenesten drives frem av ny kunnskap og teknologi, men også av forventninger om spesialistkompetanse fra pasienter og krav fra myndigheter og tilsynsorganer. Yrkesgrupper og profesjonsforeninger kan være pådrivere for spesialisering – spisskompetanse gir ofte økt status og lønn. Spesialiseringen skjer innen medisin og sykepleie, men også innen andre helsefag. Spesialiseringen gjør at noen av oss blir enda bedre på en liten del av en helhet, og det er ønskelig. Men vi blir samtidig mer snevre. Vi blir organspesialister og eksperter på enkeltsykdommer. Det er risiko for at helheten tapes av syne.

Behov for breddekompetanse i sykehusene

Midt i denne utviklingen står vi overfor et økende antall yngre og eldre pasienter som har flere sykdommer – samtidig. Spesialiseringen skaper på et vis et økt behov for generalisten. Sykehusene er helt avhengig av generalistkompetansen som finnes i primærhelsetjenesten, men vi trenger generalistkompetanse også i sykehusene. Kompetanse på bredde og helhet er avgjørende for at helsepersonell, sammen med brukere og pasienter, skal ta kloke og gode valg.

Det vil ikke være faglig eller ressursmessig forsvarlig å bemanne morgendagens sykehus med en rekke parallelle siloer av spesialister innen ulike fag. Vi skal arbeid mer i team, men vi kan ikke alltid stable på beina et helt team av eksperter for å håndtere en oppgave som en generalist kunne håndtert alene. Det kan være krevende å gi god og helhetlig behandling hvis vi ikke har personell som er også er gode på bredde og helhet.

Vi har en medisinsk spesialitet for akutt- og mottaksmedisin som representerer bredde i front og geriaterens kompetanse er viktig for de eldste pasientene. Men det er behov for breddekompetanse også andre steder i sykehuset. Det skjer mye viktig arbeid i sengepostene hvor det er helt avgjørende å rekruttere og beholde leger og sykepleiere med breddekompetanse.

Felles løft

Legeforeningen mener det er på tide at generalisten på sykehus får et «comeback». Også i andre land etterlyses det bredde- og generalistkompetanse i sykehus. Nasjonal helse og samhandlingsplan 2024–2027 fremsnakker bredde- og generalistkompetansen i helsetjenesten. Helsepersonellkommisjonen har foreslått ordninger hvor personell roterer mellom «hus» og «hytte», økt oppgavedeling og digital samhandling og mer samarbeid mellom nivåene. Helsedirektoratet har gjenopplivet de medisinske spesialitetene i generell indremedisin og generell kirurgi og vurderer nå hva som kan bidra til å styrke legers generalistkompetanse.

Myndigheter, fagforeninger, brukere og pasienter og helsetjenesten må fortsette arbeidet og ha ambisjon om en felles plan. Vi må legge til rette for gode utdanningsløp som gir breddekompetanse, og som lar seg kombinere med ytterligere spesialisering og spisskompetanse. Vi må vinne erfaring med hvordan rotasjonsordninger kan fremme både bredde- og spisskompetanse. Vi må vurdere attraktive karriereveier og innretningen på vaktordningene.

Drivkreftene for spesialisering og ytterligere differensiering av oppgaver og ansvarsområder er sterke, og vi må utvikle tilsvarende sterke mekanismer for å anerkjenne, utvikle og beholde bredde- og generalistkompetansen. Alternativet er at vi drifter i retning av en helsetjeneste som blir krevende å bemanne og som strever med å møte pasienters mange og sammensatte behov. Kanskje vi i dette arbeidet kan la oss inspirere av Per Fugelli? Han skrev: «Nokpunktet inneholder romslighet, ydmykhet og nøkternhet. Nok er godt nok. Nok er bedre enn alt.» Vår oppgave nå er å finne balansepunktet – punktet der nok er godt nok og der bredde- og spisskompetansen er i balanse.

Teksten er basert på et innlegg under Helsekonferansen 2024.

Ingen oppgitte interessekonflikter