Det haster med å anerkjenne ambulansepersonellets kompetanse

I HELSEPERSONELLKOMMISJONENS RAPPORT  hevdes det at Norge må satse på generalistene. Når regjeringen definerer kritisk og prioritert helsepersonell for fremtiden, blir ikke ambulansepersonell nevnt. Det er ingen nasjonale måltall i brevet Universitets- og Høgskolesektoren mottok fra Kunnskapsdepartementet den 23.februar i år. Ambulansepersonell representerer dermed en stor gruppe helsepersonell, med uvurderlig generalistkompetanse, som ikke medregnes i planleggingen av fremtidens helsetjenester.

Vi kjenner begrepet «ambulansesjåfører; som kjørte pasienten fra A til B slik at behandlingen kunne starte da pasienten ble overlevert til legen. «Ambulansesjåførene» har gjennomgått en formidabel kompetanseøkning. I om lag 40 år har ambulansepersonell vært en fagskoleutdanning, etterfulgt av to års lærlingetid og mange med videreutdanning og økt medisinsk- og operative kompetanse. I 2014 kom Norges første bachelorutdanning for ambulansepersonell med påfølgende master- og doktorgrad.

DET ER IKKE LENGER KUN PASIENTER som må raskt til sykehus som håndteres av ambulansepersonell. De foretar i dag selvstendige vurderinger av pasientens symptomer, valg av stabiliserende behandling og hvor pasienten skal transporteres. Ambulansepersonellet smertelindrer ditt syke eller skadde barn og sikrer at din gamle mor eller far får rett behandling til rett tid og på rett sted. De håndterer fødsler, behandler mennesker med rusavhengighet, psykiske lidelser og akutt fysisk skade/sykdom. I utdanningen blir de opplært i førstehjelp ved selvmordsfare, som er direkte relevant for regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord 2020-2025. I tillegg har ambulansepersonell unik innsikt og erfaring innen ulykkes-, krise- og beredskapsarbeid. De samarbeider med politi og brannvesen i små- og storskalaoperasjoner, f. eks leirskredulykken i Gjerdrum i 2020 og masseskytingen under pridefeiringen 2022.

Høy kvalitet i helsetjenesten vurderes blant annet med å måle tiden det tar for pasienten å få rett behandling til rett tid på rett sted. Ved hjerneslag måles ofte tiden fra pasienten kommer inn døren på sykehuset til den blodfortynnende behandlingen blir gitt (dør-til-nål-tid). Ved alvorlige infeksjonstilstander skal behandling med antibiotika startes innen 60 minutter. I definisjonskatalogen for den akuttmedisinske kjede fremkommer det en sammenhengende rekke av tiltak for å sikre akutt helsehjelp fra hendelsessted fram til definitiv behandling. Ambulansepersonellets bidrag er inkludert, men kun som transportører i akutte situasjoner.

AMBULANSEPERSONELLETS VURDERINGSKOMPETANSE har økt betydelig, men forståelsen for fagets rivende utvikling er ikke helt på plass. Kompetansekrav gitt av Forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisinutdanning viser at de nå kan jobbe både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. På legevakt, akuttmottak, 113-sentralen, rusomsorgen, i psykiatrien, i akutte kommunale døgnenheter og i bil- og luftambulansetjenesten. Forsvarets sanitet (FSAN) i medisinsk rådgivning, kliniske tjenester og i operative sanitetsavdelinger er aktuell arbeidsgiver.

ETABLERING AV BACHELORUTDANNELSE for ambulansepersonell kom som et naturlig svar på en økende kompleksitet i både sykdomsbilde- og organisering av de norske helsetjenestene. Ambulansepersonell og sykepleiere arbeider skulder ved skulder og mulighet for jobbglidningen mellom yrkesgruppene fremkommer tydelig av paramedisinforskriften. Det haster derfor at helsemyndighetene og helsetjenestene anerkjenner kompetansen ambulansepersonell og benytter denne ressursen i samfunnsplanleggingen. Med bakgrunn i helsepersonellkommisjonens rapport om alvorlig mangel på helsepersonell i fremtiden haster det å utrede hvordan ambulansepersonell systematisk kan brukes som en del av det kommunale (sub)akutttilbudet. Legevaktsdistriktene er store, antall innleggelser på norske sykehus skal ned og liggetiden på norske sykehus er allerede betydelig avkortet. Kommunehelsetjenesten er ansvarlig for en betydelig andel av vår syke befolkning.

Ambulansepersonellets kompetanse er viktig når knappe ressurser skal fordeles rettferdig og dette starter utenfor sykehuset. De er trent i å sortere rett pasient til rett tid til rett sted, og spiller derfor en sentral rolle i prioriteringen av pasienter utenfor sykehus, og til sykehus. Med sin generalistkompetanse kan ambulansepersonell bidra til at pasientene får riktig, effektiv, trygg, og rettferdig behandling på beste effektive behandlingsnivå. Tiden er overmoden for å øke volumet av studenter innenfor ambulansefaget og på den måten rigge oss for fremtidens helsetjenester.

Ingen oppgitte interessekonflikter