Det er på tide å innføre preventiv geriatri som et nytt nasjonalt satsningsområde

DE DEMOGRAFISKE UTFORDRINGENE vi står overfor, krever radikale endringer i måten vi tenker om eldrepolitikk. Innen 2030 vil antallet eldre overstige antallet arbeidsføre. Det er på tide å ta i bruk nye tilnærminger for å sikre sosial bærekraft og ivaretakelse av menneskerettigheter blant eldre. Gjennom økt fokus på betydningen av fysisk aktivitet og riktig ernæring i forebygging av ikke-smittsomme sykdommer, kan vi legge grunnlaget for at eldre kan klare seg selv hjemme lenger og oppleve en bedre livskvalitet. 

Samtidig kan vi både forebygge og utsette debut av demenssykdom. Lancet Commission on Dementia and Care (2020) slår fast at 40 prosent av demenssykdommer enten kan forebygges eller utsettes gjennom påvirkning av 12 modifiserbare risikofaktorer, relatert til livsstil og livsførsel. Her nevnes hypertensjon og overvekt midt i livet, diabetes, manglende fysisk aktivitet og sosial isolasjon sent i livet. De potensielle samfunnsøkonomiske besparelsene er enorme, og samtidig helt avgjørende for en fortsatt fungerende velferdsstat i fremtiden.

PREVENTIV GERIATRI. Begrepet preventiv geriatri er så vidt omtalt og brukt i Norge. Potensialet for forebyggende geriatri ble beskrevet i New England Journal of Medicine allerede i 1941. Preventiv geriatri handler om forebyggende tiltak for å sikre et godt og langt liv, ved å forhindre svikt i fysisk og kognitiv funksjon hos eldre. Vi mener det er på tide å innføre preventiv geriatri som et nytt nasjonalt satsningsområde.

Innen ernæring har vi to parallelle utfordringer: Blant barn, unge og voksne har vi en økende utvikling av overvekt og diabetes type 2. Samtidig ser vi at en stor andel eldre, både hjemmeboende – og særlig sykehjemspasienter, er i risiko for, eller har utviklet underernæring. Dette gjelder i særlig grad pasienter med kroniske somatiske sykdommer som KOLS, hjertesvikt, kreft og demens, men også ved psykiske lidelser. Det er behov for økt ernæringskompetanse i kommunehelsetjenesten. Samarbeidet på tvers, mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjen og andre involverte aktører, må styrkes. 

ERNÆRINGSFYSIOLOGER. Behovet for screening, kartlegging og behandling av underernæring i risikogrupper er stort, og fastlegens tid med pasienten er kort. For å sikre kvalitet i ernæringsarbeidet, anbefalte Helsedirektoratet i 2012 minst én klinisk ernæringsfysiolog per 10.000 innbyggere. Det er gledelig at det satses på dette gjennom oppfølgningen av stortingsmeldingen «Leve hele livet» og «Kompetanseløft 2025», men vi er langt unna dette målet.

Tilrettelegging for fysisk aktivitet handler både om synliggjøring av eksisterende tilbud og forbedring, utbedring og komplementering av disse. Muligheten til forebygging av skrøpelighet i alderdommen starter på helsestasjonen for barn og ungdom, og varer livet ut. En ny studie publisert i tidsskriftet Age and Ageing (British Geriatrics Society), viser at 20 minutter daglig fysisk aktivitet kan reversere skrøpelighet og fremme motstandsdyktighet hos 65-åringer. 

HELSESTASJON FOR ELDRE. Én mulig løsning er helsestasjon for unge eldre. Nesodden kommune har nylig etablert en «helsestasjon for voksne», der forebygging er hovedfokuset. Helsestasjonen samarbeider med et lokalt treningssenter. Dette er i tråd med NHO Geneos visjon om at treningssentrene skal få en større og viktigere rolle i folkehelsearbeidet. Skullerud Sport Senter i Oslo har i en årrekke satset på seniortrening, og der trener 650 medlemmer over 65 år i helprivat regi. 

Et annet eksempel er organisasjonen Aktiv mot kreft, som har etablert til sammen 20 «pusterom» i norske sykehus. Her trenes kreftpasienter av spesialutdannede instruktører fra Norsk Idrettshøyskole (NIH), både før (prehabilitering), under og etter kreftbehandling. Hva med å etablere en tilsvarende utdanning for trening/aktivisering av eldre?

Sosial bærekraft er nøkkelen til å møte de utfordringene vi står overfor med en aldrende befolkning. Det handler om å sikre at eldre har tilgang til ressurser, tjenester og muligheter som setter dem i stand til å leve et verdig liv. Menneskerettighetsperspektivet kan ikke overses når vi diskuterer eldreomsorg. Eldre har rett til en god helse, tilgang til helsetjenester og til å delta fullt ut i samfunnet. Eldre bør få slippe å være avhengige av omfattende omsorgstjenester.

AKTIVE ELDRE. Politikerne må nå tenke nytt, og gjennomføre konkrete tiltak. Det er på tide å fornye eldrepolitikken og legge til rette for en fremtid der eldre kan leve et aktivt og selvstendig liv. Helse-, ernærings- og omsorgssektoren må samarbeide på tvers for å sikre at eldre får den nødvendige støtten og veiledningen de trenger. Helsepersonellkommisjonen (2023) slår fast at vi får færre hender til å ta seg av en økende og aldrende befolkning. Vi mener dette medfører et økt behov for samarbeid mellom det offentlige helsevesenet, private, ideelle og frivillige aktører, samt tettere involvering av pasienter og pårørende.

Ved å prioritere fysisk aktivitet og riktig ernæring blant middelaldrende og eldre, investerer vi ikke bare i helse og livskvalitet, men også i fremtiden til samfunnet som helhet. Vi kan bygge et samfunn der eldre kan være aktive deltakere og bidragsytere, og der deres verdighet blir respektert og oppfylt. 

Politikerne må ta grep og sette eldrepolitikken på dagsordenen. Dette krever en ny tilnærming, som legger vekt på sosial bærekraft, menneskerettigheter og forebyggende helsearbeid. Ved å ta disse skrittene vil vi skape et samfunn der eldre kan fortsette å leve meningsfulle liv. Dette vil legge grunnlag for en bærekraftig og inkluderende fremtid for kommende generasjoner. Tiden er inne for handling og innovasjon – og preventiv geriatri.

Jon Skjævestad, Overlege og geriater ved alderspsykiatrisk seksjon, Oslo universitetssykehus
Kristine Nordkvelle, Klinisk ernæringsfysiolog, Oslo kommune
Christina Gjestvang , Førsteamanuensis, emneansvarlig NIH PT Årsstudium, Institutt for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole
Mee Eline Eriksson, fagdirektør for forebyggende helse i NHO Geneo

Ingen oppgitte interessekonflikter