Derfor trenger vi å bruke nye pris- og betalingsløsninger

Mange moderne og avanserte legemidler kan ta årevis før de blir godkjent i Norge— hvis de blir godkjent i det hele tatt slik dagens betalingssystem fungerer. Ved å bruke nye pris- og betalingsløsninger vil tilgang for pasienter bedres og tillitten mellom industri og myndighetene vil øke. 

Systemet for Nye metoder ble opprettet nettopp for at enkeltsaker ikke skulle havne i Stortinget og for at de som skriker høyest i media får raskest godkjennelse av nye behandlinger. Ett av målene var også økt kostnadskontroll.

Den siste tiden har vi sett økt antall saker i media og på Stortinget om pasienter som ikke får medisiner som er tilgjengelige i våre naboland.  En rapport utarbeidet av IQVIA  viser at Norge er blant de siste av totalt ni sammenlignbare land til å ta i bruk nye behandlinger og det er særlig innenfor kreft og for sjeldne sykdommer dette gjelder.

I dagens system gjøres vurdering av helsegevinst på gruppenivå tilrettelagt for større pasientgrupper med store mengder medisinsk data. Men med moderne behandlinger som nye kreftmedisiner og til sjeldne sykdommer vil dette være umulig og beregning av helsegevinst vil være vanskeligere. Resultatet er at helsevesenet blir usikre på hvilken helsegevinst de får fra behandlingene, og de kan da avstå fra å ta i bruk de nye medisinene.

Det er utfordrende når halvparten av nye medisiner som er under utvikling er nettopp slike typer terapier. Det er fremtiden, men allerede nå står avanserte terapier som gen- og vevsterapier på trappene. Da er det helt vitalt at vi i industrien samarbeider med myndigheter og beslutningstagere for å finne frem til nye måter for å ta i bruk lovende behandlinger, slik at alle pasienter får håp om bedre helse.

Risikodeling

En løsning kan være å betale for resultatet behandlingen gir. Ikke alle pasienter responderer likt på samme behandling, men det vet man ikke før pasientene faktisk får den. Hvis man måler effekten i løpet av — og etter behandlingen, vil man da kunne fordele kostnader mellom leverandør og myndigheter avhengig av effekten hos pasientene.

Gevinstene med en slik løsning vil være at myndighetene sikrer kostnadseffektiv bruk av legemiddel ved at de betaler kun for legemiddelet når det virker og ikke betaler når det ikke virker. For pasientene vil slike betalingsløsninger gi raskere tilgang til ny behandling, industrien vil få produktene sine til pasienter og for klinikere vil dette kunne gi en bredere verktøykasse ved flere behandlingsvalg.

Samarbeid

Den 22. juni i fjor, gav Beslutningsforum klarsignal for å ta i bruk alternative prisløsninger i Norge og gikk bort fra kravet om kun flat rabatt ved innføringer. Da skrev jeg i denne bloggen at vi må opprettholde momentum for å sikre norske pasienter raskere og bedre tilgang til nye og effektive legemidler.

Alternative prisløsninger vil kunne føre til økt tilgang av nye behandlinger og med det bidra til å forbedre legemiddelbehandlingen i Norge til glede for pasient og samfunn. Det er også helt avgjørende for å imøtekomme en legemiddelutvikling som fremover vil være preget av avanserte terapier som kan kurere genetiske sykdommer og som vil revolusjonere medisinsk behandling.

I morgen er ett år siden nytt rammeverk og LMI har da invitert til et møte med flere aktørene i Nye metoder for å diskutere hvordan alle aktørene i systemet, fra leverandør til beslutningstager — og alle imellom — kan samarbeide bedre for å ta i bruk nye pris- og betalingsløsninger som vil gagne alle parter. Myndigheter vil beholde budsjettkontroll, leverandører vil tilgjengeliggjøre produktene sine på det norske markedet, og aller viktigst: norske pasienter vil få tilgang til de nyeste og beste behandlingene.

For å klare dette, er enda bedre og tettere samarbeid veien til suksess— og vi ser frem til å ta neste og viktige steg allerede i morgen.