Derfor er det grunn til å være skeptisk mot anbud på blåresept

I sin kronikk i Dagens Medisin 29. november, argumenterer Jan Frich for at legemiddelanbud gir tilgang til flere, og viser til erfaringer fra spesialisthelsetjenesten. Samtidig legger han noen forutsetninger til grunn: Fagpersoner og brukere må involveres, og legemidlene vurderes å være likeverdige.

Utfordringene knyttet til nettopp likeverdighet er noe vi i Hodepine Norge har problematisert over lang tid. Når vi nå endelig har fått innsikt i at CGRP-hemmere er på listen over legemidler som står for tur dersom Stortinget går inn for en permanent ordning, er det problematisk at Frich ikke anerkjenner disse utfordringene. At legemidler er statistisk likeverdige i kliniske studier betyr ikke at de er klinisk likeverdige på individnivå.

Frich medgir at piloten er blitt kritisert for å være lite representativ, men det er vanskelig å lese om han er enig i dette eller ei, ettersom han ikke kommenterer det videre. At anbud gir lavere priser, er lett å forstå, men om det gir bedre behandling er på ingen måte gitt.

IKKE LIKEVERDIGE. CGRP-hemmere er forebyggende medisin mot migrene. Vi har fire forskjellige CGRP-hemmere. Tre av dem gis subkutant, og én av dem gis intravenøst. Den ene er reseptorhemmer, og de andre er ligandhemmere. Alle de fire legemidlene har forskjellig bivirkningsprofil.

Som klinikere er det vår jobb å tilpasse behandlingen til den enkelte pasient. For å kunne gjøre dette ser vi på ting som komorbiditeter eller annet som kan påvirke hvilket legemiddel som blir riktig for den enkelte pasient. Det er mange individuelle forhold som må tas hensyn til i valg av behandling, og effekt kan ikke måles ved blodprøver.

Til og med når dette gjøres, må mange prøve ut flere alternativer før de finner det som gir god effekt. I en spørreundersøkelse Hodepine Norge gjennomførte, med svar fra 883 pasienter på to døgn, svarte halvparten at de hadde prøvd mer enn én CGRP-hemmer. 72 prosent av dem hadde bedre effekt av CGRP-hemmer nummer to enn av nummer én.

Allikevel mener Legemiddelverket i sin evaluering at CGRP-hemmere kan anses som likeverdige og at de derfor er en god kandidat for anbud. Det gir oss god grunn til å være bekymret og skeptiske på pasientenes vegne.

VIKTIGE UNNTAK. Frich skriver også selv at det må være en åpning for alternativer, der hvor førstevalget ikke kan benyttes. Da skulle man kanskje trodd at man har et datasystem som enkelt forholder seg til nødvendige unntak. Dessverre tilsier erfaringen vår at dette er lettere sagt enn gjort.

I dag er det slik at dersom du trenger behandling med en CGRP-hemmer så må du ha prøvd tre perorale migreneforebyggende medisiner først. Dessverre er det en del pasienter som ikke tåler disse perorale medisinene, da de har medisinske kontraindikasjoner mot behandlingen. På grunn av dette fikk man innført et unntak, slik at man kan oppgi hvilke legemidler man ikke kan bruke, og dermed få CGRP-hemmere på tross av å ikke ha prøvd tre av de «gamle» medisinene. Dette hørtes flott ut, men har vist seg i praksis ikke å fungere i søknadsportalen til HELFO.

Etter utallige samtaler med Helsedirektoratet er svaret fortsatt at de ikke har nok ressurser til å endre portalen slik at den fungerer. Unntaket kom på plass for over to år siden. Dersom man ikke klarer et slikt lite unntak, hvordan skal systemet da klare å ta innover seg at potensielt så mye som 72 prosent må over til noe annet enn førstevalget, før de får den ønskede effekten?

PENGER Å SPARE. I den overnevnte undersøkelsen vi gjennomførte oppga også 34,5 prosent av de pasientene som hadde fått en skreddersydd behandling med CGRP-hemmere, at de hadde kommet seg tilbake i jobb fra å være på arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller i sykemelding. Å spare penger på helsebudsjettet ved å konstruere en konkurranse for allerede kostnadseffektive legemidler, vil i dette tilfellet hindre og forsinke store innsparinger på andre områder fordi pasientene ikke får persontilpasset og riktig behandling så raskt som mulig.

Ingen oppgitte interessekonflikter