Depresjoner: - Bommer på diagnosen
Depresjoner hos tenåringer er trolig et stort folkehelseproblem. Særlig gutter fornekter følelsene sine, og legene bommer altfor ofte på diagnosen, hevder barne- og ungdomspsykiater Gunilla Olsson ved Akademiska Sjukhuset i Sverige.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
DEPRESJON Under et symposium i Oslo 3. februar la barne- og ungdomspsykiater Gunilla Olsson, Akademiska Sjukhuset i Sverige, frem oppsiktsvekkende forskningsresultater vedrørende depresjon hos tenåringer.
- Problemet er at lidelsen er så skjult. Særlig gutter fornekter følelsene sine, sier hun. Studien hennes tyder på at lidelsen er et langt større problem blant unge enn tidligere antatt. Både fagfolk og foreldre avfeier gjerne problemene som »typiske pubertetssyndromer».
Hodepine og magebesvær
Olsson har gjort en studie blant 2300 16- og 17-åringer i Uppsala. I en selv-evaluering mente 283 at de hadde symptomer på depresjon, og 55 rapporterte at de hadde forsøkt å begå selvmord. Hver tyvende, 5,8 prosent, hadde hatt en alvorlig depresjon i løpet av det siste året. Mer enn hver tiende hadde hatt alvorlige depresjonstilfeller i løpet av livet. Dette ble hyppigst rapportert hos jenter. - Det er normalt for tenåringer å ha humørsvingninger. Men det er ikke normalt hele tiden å være nedstemt, irritert, skoletrøtt, ha søvnproblemer, matproblemer, adferdsproblemer og opptre usosialt. Depresjon hos unge kan fanges opp gjennom hyppigere forekomst av somatiske symptomer, som hodepine, øyebesvær og magebesvær. Her snakker vi ikke om lettere plager, men om middels eller stort besvær flere ganger i uken, forteller hun. - Overfor tenåringer vil det være langt lettere å ta veien om de somatiske symptomene når man mistenker depresjon som den bakenforliggende årsaken, mener hun. Narkotika
Olsson intervjuet 186 tenåringer i depresjonsgruppen. Mens nær halvparten av disse tenåringene røykte, var tilsvarende antall i kontrollgruppen 25 prosent. Bruk av hasj og andre narkotika fant hun bare hos tenåringer i depresjonsgruppen. I denne gruppen hadde nesten halvparten både depresjon og adferdsproblemer, en alvorlig depresjonslidelse eller dystymi (tungsinn). - I gruppen med både adferdsproblemer og depresjon viste det seg at 36 prosent også hadde ADHD (konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet - attention-deficit/hyperactivity disorder ). Hver tredje tenåring i denne gruppen hadde forsøkt å begå selvmord, sier hun, og legger til at tenåringer som tenker på selvmord, «lykkes» når problemene har nådd toppen; rundt 20-årsalderen eller etter endt skolegang. Sammendraget av Gunilla Olssons studie finner du på internett: www.bup.neuro.uu.se/absgo.html. Fant fire deprimerte ungdommer på to år I forbindelse med en pågående depresjonsstudie, har man i Norge i løpet av to år bare klart å finne fire ungdommer med depresjoner. UNDERKJENT - Det er åpenbart at fagfolk ikke kjenner igjen en tenåring med depresjoner, mener overlege Lars Hammer ved Senter for barne- og ungdomspsykiatri i Oslo. - Gjennom en depresjonsstudie har vi forsøkt å rekruttere ungdom med depresjon, fra aldersgruppen 13 til 18 år. Vi har trukket inn avdelinger fra hele landet. I løpet av to år har vi greid å rekruttere fire pasienter. Det har naturlig nok ført til at vi spør hvor i all verden disse pasientene befinner seg. Folkehelseproblem
Hammer støtter Gunilla Olssons uttalelse om at depresjon blant unge trolig er et kraftig underdiagnostisert folkehelseproblem. Hammer har gått igjennom diagnoseoversikter i barne- og ungdomspsykiatrien de siste par årene, og fant nesten ingen pasienter med diagnosen depresjon. Hvis Gunilla Olssons tall også gjelder Norge, betyr det at det finnes svært mange norske ungdommer med alvorlige depresjoner som aldri får hjelp. - Hvor stopper det opp? - Det vet jeg ikke. Jeg planlegger derfor en større undersøkelse i et forsøk på å finne disse ungdommene, om de får hjelp og hvem som i så fall oppdager dem. Jeg mistenker at skolehelsesøstrene har kontakt med en del av disse ungdommene, men at de ikke kommer videre. Olsson foreslår å gå veien om somatiske symptomer for å finne ungdommene. - Da får man i alle fall tak i noen av dem. Men det vil fortsatt være en god del som står igjen. Det er en gruppe som faller utenfor skolen, har konsentrasjonssvikt og opplever adferdsendring, uten at det blir satt navn på problematikken, mener Hammer. Blant annet gjennom PTD-komiteen (Prevention and Treatment of Depression) arbeides det med å gjøre depresjon og depresjonsbehandling kjent i mediene, for publikum og for fagfolk. Opphav:
Olsson har gjort en studie blant 2300 16- og 17-åringer i Uppsala. I en selv-evaluering mente 283 at de hadde symptomer på depresjon, og 55 rapporterte at de hadde forsøkt å begå selvmord. Hver tyvende, 5,8 prosent, hadde hatt en alvorlig depresjon i løpet av det siste året. Mer enn hver tiende hadde hatt alvorlige depresjonstilfeller i løpet av livet. Dette ble hyppigst rapportert hos jenter. - Det er normalt for tenåringer å ha humørsvingninger. Men det er ikke normalt hele tiden å være nedstemt, irritert, skoletrøtt, ha søvnproblemer, matproblemer, adferdsproblemer og opptre usosialt. Depresjon hos unge kan fanges opp gjennom hyppigere forekomst av somatiske symptomer, som hodepine, øyebesvær og magebesvær. Her snakker vi ikke om lettere plager, men om middels eller stort besvær flere ganger i uken, forteller hun. - Overfor tenåringer vil det være langt lettere å ta veien om de somatiske symptomene når man mistenker depresjon som den bakenforliggende årsaken, mener hun. Narkotika
Olsson intervjuet 186 tenåringer i depresjonsgruppen. Mens nær halvparten av disse tenåringene røykte, var tilsvarende antall i kontrollgruppen 25 prosent. Bruk av hasj og andre narkotika fant hun bare hos tenåringer i depresjonsgruppen. I denne gruppen hadde nesten halvparten både depresjon og adferdsproblemer, en alvorlig depresjonslidelse eller dystymi (tungsinn). - I gruppen med både adferdsproblemer og depresjon viste det seg at 36 prosent også hadde ADHD (konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet - attention-deficit/hyperactivity disorder ). Hver tredje tenåring i denne gruppen hadde forsøkt å begå selvmord, sier hun, og legger til at tenåringer som tenker på selvmord, «lykkes» når problemene har nådd toppen; rundt 20-årsalderen eller etter endt skolegang. Sammendraget av Gunilla Olssons studie finner du på internett: www.bup.neuro.uu.se/absgo.html. Fant fire deprimerte ungdommer på to år I forbindelse med en pågående depresjonsstudie, har man i Norge i løpet av to år bare klart å finne fire ungdommer med depresjoner. UNDERKJENT - Det er åpenbart at fagfolk ikke kjenner igjen en tenåring med depresjoner, mener overlege Lars Hammer ved Senter for barne- og ungdomspsykiatri i Oslo. - Gjennom en depresjonsstudie har vi forsøkt å rekruttere ungdom med depresjon, fra aldersgruppen 13 til 18 år. Vi har trukket inn avdelinger fra hele landet. I løpet av to år har vi greid å rekruttere fire pasienter. Det har naturlig nok ført til at vi spør hvor i all verden disse pasientene befinner seg. Folkehelseproblem
Hammer støtter Gunilla Olssons uttalelse om at depresjon blant unge trolig er et kraftig underdiagnostisert folkehelseproblem. Hammer har gått igjennom diagnoseoversikter i barne- og ungdomspsykiatrien de siste par årene, og fant nesten ingen pasienter med diagnosen depresjon. Hvis Gunilla Olssons tall også gjelder Norge, betyr det at det finnes svært mange norske ungdommer med alvorlige depresjoner som aldri får hjelp. - Hvor stopper det opp? - Det vet jeg ikke. Jeg planlegger derfor en større undersøkelse i et forsøk på å finne disse ungdommene, om de får hjelp og hvem som i så fall oppdager dem. Jeg mistenker at skolehelsesøstrene har kontakt med en del av disse ungdommene, men at de ikke kommer videre. Olsson foreslår å gå veien om somatiske symptomer for å finne ungdommene. - Da får man i alle fall tak i noen av dem. Men det vil fortsatt være en god del som står igjen. Det er en gruppe som faller utenfor skolen, har konsentrasjonssvikt og opplever adferdsendring, uten at det blir satt navn på problematikken, mener Hammer. Blant annet gjennom PTD-komiteen (Prevention and Treatment of Depression) arbeides det med å gjøre depresjon og depresjonsbehandling kjent i mediene, for publikum og for fagfolk. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin04/00
Hans Petter Strifeldt
