Har forsket på fastlegens rolle i behandling av depresjon

– Jeg skulle ønske at jeg den gang hadde visst at jeg ikke alltid behøvde å sende pasienten videre, men at jeg kunne gi god hjelp bare ved å lytte og støtte, sier Ina Grung, førsteforfatter av studien “Patient experiences with depression care in general practice: a qualitative questionnaire study”, publisert i Scandinavian Journal of Primary Health Care. 

Empatisk, lyttende oppmerksom

Oppsummert ønsker pasientene seg en empatisk fastlege som lytter oppmerksomt og anerkjenner problemene deres. Mange ytret et ønske om at fastlegen viste interesse for livet deres og hverdagen deres, skriver Forskningsnytt ved Allmennmedisinsk forskningsfond.

– Vi ble positivt overrasket over at de fleste fortalte at de hadde fått hjelp for depresjon av fastlegen sin – selv om det varierte i hva hjelpen bestod av. Påfallende mange av pasientene i studien vår sa at det å bli lyttet til var en hjelp, sier Grung, som er fastlegevikar i Bergen og PhD-stipendiat ved Universitetet i Bergen/NORCE til Forskningsnytt.

Hjelpen varierte

Selv om de fleste hadde fått hjelp hos fastlegen, varierte hjelpen – og hos noen var det ikke samsvar mellom pasientens ønsker og erfaringer.

Mange av pasientene foretrekker individuell oppfølging etter henvisning, ved medisinering og ved sykmelding. De som er positive til antidepressiva, ønsker at fastlegen følger opp med samtaler i tillegg til medisiner, ifølge studien.

De 250 pasientene som studien har tatt for seg, ble også spurt om hvordan de ønsket at hjelpen skulle være og hva de hadde erfart.

– Flere skrev at de ønsket å prøve medikamentfri behandling. Noen hadde opplevd legene som litt «pushy» med å prøve medisiner – selv om vi jo vet at ganske mange ikke har effekt av antidepressiva, eller får plagsomme bivirkninger, sier Grung til Forskningsnytt.

Det var også stor variasjon i pasienters ønske om og varighet av sykmelding. Noen synes det var stressende med sykmelding for bare to uker ad gangen. Andre opplevde at lange sykmeldinger kunne føre til mindre oppfølging fra fastlegen.

Ikke representativ

Av de 250 som fullførte spørreundersøkelsen, var 86 prosent kvinner. Mer enn fire av ti var i aldersgruppen 35-50 år, og drøyt en tredel var i alderen 19-34 år. Mer enn halvparten av deltagerne hadde høyere utdanning.

– Den største svakheten med studien er nok at den ikke er representativ; men det er jo ikke kvalitative studier. Vi hadde en høy andel besvarelser fra høyt utdannede kvinner, men vi vet også at mange som søker hjelp for depresjon befinner seg i denne gruppen. Her er det imidlertid store mørketall, mange søker aldri hjelp for sin depresjon, særlig menn. Vi får bare sagt noe om erfaringene og ønskene til dem som svarte, sier Ina Grung til Forskningsnytt.

Studien til Ina Grung på fastlegens rolle i depresjonsomsorg er en del av doktorgradsarbeidet hennes og inngår i et større Forskningsrådet-finansiert prosjekt på behandling av depresjon i allmennpraksis. Grungs doktorarbeid er støttet av Allmennmedisinsk forskningsfond.