Angst og depresjon gir økt sannsynlighet for utvikling av inkontinens

Felde og medforfattere så på sammenhengen ved ulike alvorlighetsgrader av både urininkontinens, angst og depresjon, i en studie publisert i BMC Psychiatry i 2020.

– Vi har sett på sammenhengen mellom angst og depresjon og urininkontinens. Man har tidligere sett at det er en overhyppighet av angst og depresjon hos pasienter som sliter med urininkontinens.

Gunhild Felde disputerte i oktober 2020 med doktorgradsavhandlingen «Urinary incontinence in relationship with anxiety and depression in women: An epidemiological study.” I arbeidet med avhandlingen er det tre delstudier.

Det var Utposten, fagbladet for allmenn- og samfunnsmedisin, som omtalte forskningen først.

– I arbeidet med min doktorgradsavhandling er det tre delstudier. I den første studien så vi på data fra Hordalandsundersøkelsen. Blant over 5000 kvinner, fant vi betydelig høyere forekomst av angst og depresjon hos kvinner med urininkontinens.

– Serotoninnivået er senket

De påfølgende delstudiene har data fra Helseundersøkelsen i Trønderlag (HUNT)2 og HUNT3. Ved å bruke Hospital Anxiety Depression Scale (HADS) skår ble det funnet at blant kvinner med symptomer på moderat til alvorlig angst og depresjon på 11 eller mer, oppga 44 prosent at de hadde urininkontinens. Hos kvinner med normal HADS-skår (0-7 normalområdet, 8-11 milde symptomer) var det 28 prosent.

– Den andre delen er en longitudinell studie, en ti-års oppfølgingsstudie som har sett på om det er urininkontinens som utløser angst og depresjon eller om det går andre veien også. Vi fant at urininkontinens gir økt risiko for angst og depresjon, men det er en enda sterkere sammenheng mellom det å ha angst og depresjon og å utvikle urininkontinens over tid. Dette styrker tanken om en felles underliggende biologisk sammenheng mellom tilstandene.

Det ble blant annet funnet at kvinner over 55 år med alvorlig depresjon i utgangspunktet hadde tre ganger så høy sannsynlighet for å utvikle inkontinens enn kvinner uten depresjon.

Felde sier det er god dokumentasjon på nevrohormonell sammenheng.

– Når man har angst og depresjon er serotoninnivået senket i sentralnervesystemet, det påvirker igjen blærefunksjonen og kan bidra til urininkontinens.

– Viktig å vite om sammenhengen

I tredje del-studie ble det sett på bruk av antidepressiva og andre psykofarmaka i relasjon til urininkontinens, og om relasjon mellom angst, depresjon og urininkontinens påvirkes av medikamentbruk.

– Det vi fant var at bruk av antidepressiva var assosiert med litt økt forekomst av urininkontinens, men assosiasjonen mellom angst/depresjon og urininkontinens kan ikke forklares med medikamentbruk.

– Er det noen måter å forebygge på, er det noe fastleger kan gjøre?

– For fastleger betyr det noe at man kan gjenkjenne grupper som har fare for å utvikle urininkontinens og som har økt forekomst av tilstanden. Både depresjon, angst og urininkontinens er tilstander som kan være livsendrende og assosiert med dårligere livskvalitet. Å ha urininkontinens vil være en tilleggsbyrde ved psykisk sykdom, og det er derfor viktig å vite om sammenhengen.

– Et fugleperspektiv

– Inkontinens kan sette begrensninger for sosialt liv. Mange kvier seg gjerne for å være sosial og fysisk aktiv, og dette kan man jo tenke seg at kan motarbeide bedring ved angst og depresjon.  Hvis man ikke vet om sammenhengen, er det vanskeligere å behandle og hjelpe.

Felde sier forskningen peker på sammenhenger.

– Dette er epidemiologisk forskning, vi bidrar med et fugleperspektiv og peker på sammenhenger. Det finnes god behandling for urininkontinens, og det å spørre pasienten kan være viktig og bedra til bedre livskvalitet.

– Er det noe denne studien viste som kan være interessant å studere nærmere i fremtiden, for dere eller andre?

– Hvis vi behandler angst og depresjon, vet vi ikke sikkert om det vil påvirke forekomsten av urininkontinens hos disse pasientene. Det kunne også være interessant å undersøke om det var spesielle typer depresjon og angst som var mest assosiert med inkontinens, om det var spesielle ting som kjennetegnet disse gruppene.

– Å få mer kunnskap om de biologiske underliggende faktorene er et annet område man kunne forske mer på.