Den nye abortloven trer i kraft 1. juni

Loven ble fredag 20. desember sanksjonert av Kongen i statsråd, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet i en pressemelding.

I starten av desember bestemte et stort flertall i Stortinget for å endre abortloven. Det innebærer at grensen for selvbestemt abort utvides til uke 18.

Den samme grensen gjelder for fosterreduksjon – av og til kalt tvillingabort.

– Flere av lovens bestemmelser krever endringer i helsetjenesten, som gjør at det er behov for tid til forberedelser før den kan tre i kraft. Kvinner som vurderer abort, får med den nye loven rett til veiledning, informasjon og oppfølgingssamtaler, skriver regjeringen i en pressemelding.

– I tillegg skal nye nemnder etableres for å behandle krav om senaborter etter uke 18. Det innføres nye regler om sammensetningen av nemndene, blant annet krav om at kvinner skal være i flertall, og at ett medlem skal ha juridisk kompetanse.

De sterkeste kritikerne av en ny abortlov har ment den vil kunne føre til at flere vil ta abort senere i svangerskapet på bakgrunn av informasjon om kjønn og diagnose som blir kjent når man får tidlig ultralyd.

Det gjennomføres om lag 12.000 aborter her i landet hvert år. Tallene har sunket jevnt og trutt i mange år, med unntak av en oppgang etter pandemien. De aller fleste abortene finner sted tidlig i svangerskapet.

Knapt 600 hvert år skjer etter 12. uke, noe som utgjør under 5 prosent av alle svangerskapsavbrudd.