Tannlegeforeningen ønsker NOU av tannhelsetjenesten: – Vi er svært bekymret

Det er mange ting som tilsier at en full utredning ville vært til stor nytte for pasientene og for befolkningen i Norge, mener Heming Olsen-Bergem, president i Den norske tannlegeforening (NTF).

– Vi er rimelig oppgitte over at Ap, Senterpartiet og SV ikke har ønsket å presse gjennom en ordentlig utredning av tannhelsetjenesten.

Lite fremtidsrettet
– Til tross for at de forstår behovet for en helhetlig gjennomgang av en samlet tannhelsetjeneste, velger regjeringen altså en stykkevis og delt tilnærming, sier Olsen-Bergem.

Han mener at en slik tilnærming begrenser mulighetene for en modernisering av tannhelsetjenesten, som ville gjort den bedre egnet til å ivareta de sårbare gruppene som dagens system ikke treffer.

– Det er svært beklagelig og særdeles lite fremtidsrettet. 

Tannhelsetjenesteloven er fra 1984 og fra den tiden og fram til i dag er det veldig mange ting som tannhelsetjenesten må forholde seg til som har endret seg, forklarer han. 

– Det var en høring og en utredning i 2005, da det ble skrevet en ny lov som ble vedtatt, men ikke iverksatt og som nå er nullet ut. Egentlig har man ikke gjort noen ting med selve loven siden åttitallet og den fungerer ikke lengre optimalt og målrettet slik den nå er bygd opp.

Psykisk helse og rus
Et eksempel er endringene i behandlingsform fra 80-tallet og til i dag innenfor psykisk helse og rus, i tillegg til ønsket om at stadig flere eldre skal bo trygt hjemme.

Olsen-Bergem mener at disse endringene krever at tannhelsetjenesten tilpasser seg og at det er behov for et nytt og moderne lovverk.

Han påpeker at da tannhelsetjenesteloven kom i 1984 var det mange med psykiske helseplager som var innlagt i lang tid. De siste årene er antall liggedøgn redusert.

– Det fører til at loven, som egentlig bare omhandler at du får hjelp når du er inneliggende, ikke lengre er relevant. Man har ikke sjans til å gi tannbehandling mens pasienter er innlagt en ukes tid.

Dermed fungerer ikke loven lengre, sier foreningslederen.

– Vi mener at pasientene skal ha rettigheter i seks måneder etter at de skrives ut, slik at de som har psykiske helseplager kan komme seg ovenpå nok til at de klarer å gjennomføre en tannbehandling.

Munnen tilbake i kroppen
Det er tannhelsetjenesteloven som er det største problemet og som i stor grad innvirker og medvirker til at tannhelsetjenesten fortsatt blir stående utenfor, mener foreningslederen. 

Han peker på at all annen helse og omsorg knyttet til resten av kroppen håndteres i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, mens munnhelse håndteres av fylkeskommunen og i stor grad av privat tannhelsetjeneste.

– Jeg mener at det er prinsipielt feil, man må nærme seg hverandre mye mer. Selv om vi ønsker «munnen tilbake i kroppen» og derved en bedre og mer målrettet offentlig finansiering, er ikke organiseringen gitt.

Olsen-Bergem mener at dette må utredes helhetlig. Forholdet til øvrig helse- og omsorgstjeneste må styrkes og formaliseres bedre, noe han mener at vil gi bedre pasientsikkerhet og bedre pasientbehandling.

– Det er mange ting som tilsier at en full utredning ville vært til stor nytte for pasientene og for befolkningen i Norge. Det er viktig at vi nærmer oss å være likestilt resten av kroppen når det gjelder behandling i munnen.

Kreftbehandling
Olsen-Bergem peker på sosial ulikhet og at en del sårbare grupper verken får hjelp i det offentlige eller stønad til den private tannhelsetjenesten.

– For eksempel kreftoverlevende, som det er ganske mange av, kan ha en del problemer med manglende spytt eller hull i tennene.

Han viser til at det finnes støtteordninger, men likevel får pasientene store regninger som de må betale selv.

– Samtidig er det slik at dersom de får ettervirkninger eller plager etter kreftbehandling andre steder i kroppen enn munnen, får de rettigheter og betaler kun egenandel på sykehuset. 

Spontane innfall
Den private tannhelsetjenesten står for sytti prosent av tannlegene i Norge.

– De behandler en veldig stor andel av befolkningen. Der er det egentlig helt fritt fram, det er ikke noe binding til staten i det hele tatt. Den eneste koblingen til staten er støtteordningen i folketrygden og den er også et problem.

Foreningslederen forklarer at man egentlig bare har laget et system hvor enkelte grupper får stønad, uten en full ny gjennomgang hvor man kunne sett på hvilke grupper som faktisk burde prioriteres og få hjelp.

– Jeg tror at regjeringen har skjønt at de mangler så mange tall fra tannhelsetjenesten generelt, og særlig privat, at de egentlig ikke har tørt å hive seg på prosjektet. Vi har pekt på behov for en NOU av tannhelsetjenesten til det beste for pasientene. Vi er nå svært bekymret for at regjeringen og Stortinget fortsetter med spontane innfall uten en helhetlig plan for tannhelsetjenesten. 

Olsen-Bergem sier at i mellomtiden har de begynt å utrede tjenesten selv.

– Vi har satt i gang arbeidet med å få tak i tall fra den offentlige og den private delen av tjenesten. Vi har tett samarbeid med universiteter og fylkeskommuner og har etablert at nettverk av samfunnsodontologer som uavhengig skal forske på tannhelsetjenesten, sammen vil vi få til et felles løft for hele tjenesten.