Helse Vest holder på Høies regel: – Et viktig signal

Helse Vest stiller krav om å prioritere høyere budsjettmessig vekst innenfor psykisk helsevern og TSB, enn innenfor somatikk.

I oppdragsdokumentene til sykehusene heter det at «Ny regjering har tatt bort dette kravet, men har ikke tatt bort kravet om prioritering av disse områdene. Det er en sammenheng mellom muligheten til å skape vekst innenfor disse områdene og de økonomiske ressursene som blir prioritert til områdene. Helse Vest vil derfor opprettholde kravet om prioritering gjennom høyere budsjettmessig vekst innenfor psykisk helsevern og TSB i 2022, i tråd med budsjettene i helseforetakene som er styrebehandlet i 2021.»

Administrerende direktør i Helse-Vest, Inger Cathrine Bryne har tidligere uttalt at om ikke de oppfyller Den gylne regel innen to år, må hun finne seg en ny jobb. 

Dagens Medisin har nylig omtalt at Helse Sør-Øst innfører målsetting fra Den gylne regel, til tross for at helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) i januar slo fast at regelen skrotes. 

– Jeg tolker det som et veldig viktig signal fra Helse Vest og Helse Sør-Øst om at de har tro på Den gylne regel og vil følge den, selv om den nye regjeringen mener at den ikke skal gjelde, sier Tone Wilhelmsen Trøen, helsepolitisk talsperson for Høyre og leder av Helse- og omsorgskomitéen på Stortinget. 

– Viktig virkemiddel
– Det viser at man har troen på at dette er et viktig virkemiddel for å sikre at man økonomisk prioriterer å styrke disse områdene. For Høyre var det veldig viktig å gjeninnføre Den gylne regel fordi man over tid så at somatikken fikk høyere vekst enn psykisk helsevern og TSB.

Hun sier at det vil være viktig å følge med på utviklingen i de regionale helseforetakene.

– Behovene innenfor psykisk helsevern og TSB er store over hele landet. Vi så veldig positive resultater av Den gylne regel da vi satt i regjering. Ventetiden på TSB ble halvert, i tillegg til betydelig kortere ventetid innen psykisk helsevern. Fremover vil vi kunne se hvorvidt det vil være ulikheter mellom helseforetakene. Det er ikke ønskelig med ulike mulighetene i helseregionene med tanke på ventetid og aktivitetsvekst. 

Les også: Helse Sør-Øst gjeninnfører målsetting fra «Den gylne regel»

Ulike tilnærminger
Avdelingsdirektør i Helse Nord, Jon Tomas Finnsson, sier at Helse Nord vil styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i tråd med hovedmålene i oppdragsdokumentet fra helse- og omsorgsdepartementet.

– Det var ved begynnelsen av året stor usikkerhet rundt varigheten av pandemien og hva de samlede kostnadene ville bli i 2022. Pandemien har så langt gitt sterk kostnadsvekst samtidig som Helse Nord får redusert basisfinansiering, mye grunnet befolkningsnedgang i Nord-Norge.

– I en slik situasjon ønsket ikke Helse Nord å stille et absolutt krav om større kostnadsvekst i psykisk helsevern/TSB. Helse Nord skal følge opp styringskravet om å styrke både kvalitet og kapasitet i pasienttilbudene innenfor psykisk helsevern og TSB i 2022.

Også Helse Midt-Norge har gitt helseforetakene i oppdrag at Psykisk helsevern (PHV) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) skal styrkes, men har i likhet med Helse Nord valgt å ikke inkludere målsettingen fra Den gylne regel om høyere vekst i psykisk helsevern og TSB enn i somatikken. 

– Barn og unge samt voksne med alvorlig psykisk lidelse og ruslidelser skal særlig prioriteres. Oppdraget er konkretisert både tematisk og med spesifikke oppdrag som helseforetakene skal rapportere på til det regionale helseforetaket, sier fagdirektør Ragnhild Johansen i Helse Midt.

– Helse Midt-Norge RHF har særfinansiert noen av de spesifikke oppdragene for 2022, men ellers ikke operasjonalisert kostnadskrav knyttet til styrkingen. 

Forventer en langsiktig plan
– Psykologforeningen har vært kritiske til den gylne regel, fordi den ikke har fungert som den var ment. Psykisk helsevern har ikke hatt større vekst enn somatikken, sier Håkon Kongsrud Skard, psykologspesialist og president i Norsk psykologforening.

Han sier at de forventer at regjeringen presenterer nye styringsverktøy som medfører at psykisk helsevern blir styrket, i forbindelse med opptrappingsplanen som presentert i Hurdalsplattformen.

– I påvente av dette er det veldig positivt at Helse Sør-Øst og Helse Vest anerkjenner at det ikke blir en satsing på tilbudet uten at det tilføres ressurser, ved å sette dette som et styringsmål for seg selv.

– Vi vet at våre tillitsvalgte har vært tydelige på at dette er nødvendig opp mot vedtaket i styret, all honnør til Helse Sør-Øst og dem. Nå skal vi følge nøye med på ressursutviklingen i de regionale helseforetakene som har satt seg dette målet, opp mot de øvrige som har unnlatt å gjøre det, sier Skard.

Han sier at det blir spennende å se om tiltaket vil ha en større effekt når helseforetakene nå selv velger å gjøre dette. 

At regionale helseforetak viser til stor uforutsigbarhet under pandemien både når det gjelder utgifter og inntekt er forståelig, sier Skard.

– Men det har vært en manglende satsning på psykisk helsevern som har vært dokumentert gjennom mange år. Vi forventer at de regionale helseforetakene legger en langsiktig plan for å bygge opp tilbudet. Det er nødvendig for å rekruttere tilstrekkelig kompetanse, bygge opp tjenesten og dekke befolkningens behov.

– Overrasket 
Helsepolitisk talsperson og medlem av helse- og omsorgskomiteen, Bård Hoksrud (Frp), sier at det er interessant at Helse Vest og Helse Sør-Øst har valgt å inkludere målsettingen.

– De ønsker å være tydelig på at psykisk helsevern skal løftes ekstra. Så er det også interessant fordi regjeringen har jo ikke ønsket Den gylne regel.

Han påpeker at det lenge har vært et politisk mål lenge at bevilgningene skal øke enda mer.

– Vi ser en kraftig økning i behov og kostnader.

– Jeg er litt overrasket over forskjellene mellom regionene, at noen velger å ikke gjøre det. Regjeringen har sagt at de ikke vil ha Den gylne regel, men at de vil prioritere psykisk helsevern. Jeg er mer opptatt av at man ser at det kommer enda mer penger til psykisk helsevern og at man også styrker døgntilbudet, enn hva man velger å kalle modellen.