– «Glava-effekt» ga bedre statistikk

Som Dagens Medisin skriver, greier ingen av de regionale helseforetakene å oppfylle Den gylne regel, som sier at psykisk helsevern skal vokse mer enn vanlig sykehusbehandling.

I bygningen på bildet, ved OUS’ poliklinikk for TSB på Ullevål, drev man i flere år behandling i rom som ikke var godkjent for poliklinisk behandling fordi rommene ikke var lydtette nok. I 2014-budsjettene lå det an til en økning i aktivitet på 16 prosent fordi man skulle lydisolere, noe man så gjorde.

OUS-tillitsvalgt for psykologene, Birgit Aanderaa, mener økningen i produksjonstall dette året skyldtes dette, og ikke en reell aktivitetsøkning. Internt ved OUS er dette blitt omtalt som «glava-effekten».

«Synlig på en annen måte»
Kari Bussesund, som er seksjonsleder ved poliklinikken, bekrefter at det kom en økning i aktivitet fordi man overførte ikke-refunderbare konsultasjoner til refunderbare konsultasjoner.

– Da ble disse synlig på en annen måte, sier Bussesund, som imidlertid understreker at det også var en reell økt aktivitet i perioden. Bygg 45 på Ullevål ble bygget av Oslo kommune for behandling av LAR-pasienter. Dette bygget fulgte ikke spesialisthelsetjenestens krav til lyd tette behandlingsrom, sier hun.

Det var ved rusreformen i 2004 at bygningen og oppgavene ble overtatt av spesialisthelsetjenesten, og de polikliniske samtalene ble registrert som ikke refusjonsberettiget.

– Ikke unaturlig
– I en slik situasjon vi har i dag, er det verken overraskende eller unaturlig at det kommer vridningseffekter i form av kreativ bokføring for å overholde Den gylne regelen, peker Birgit Aanderaa på.

– Veggene ble isolert og aktiviteten kunne registreres. Dette medførte økning i produksjonstallene. Andre kreative løsninger kan være å dele opp pasientsamtaler, som å registrere to tiltak på en mor og et barn som møter sammen i BUP, uten at det i realiteten har blitt gitt to intervensjoner.
–  Jeg er også kjent med at ledere har foreslått å starte opp behandlingen, for deretter å gjennomføre vurderingssamtaler, som klinikken da kan ta seg betalt for, sier hun.

– Med andre ord å registrere pasienten til behandling uten at noe som helst har skjedd?

– Ja, men i dette tilfellet ble det gitt beskjed fra de ansatte om at dette ikke er lov, forteller Aanderaa.