Mener OUS pynter på behandlingstall for psykisk helse

Ledelsen ved Oslo universitetssykehus (OUS) ønsker å vise frem en økning i aktivitet, mener Aanderaa, og mener måten dette er gjort på er «uheldig og tilslørende»:

– Ledelsen har lagt til grunn forholdet mellom estimat 2019 og budsjett 2020 for å vise frem aktivitetsøkning. Dette er uheldig og tilslørende. Det korrekte er å sammenholde budsjett med budsjett og estimat med estimat, sier hun.

I drøftingsprotokollen som legges frem på styremøtet onsdag, viser Aanderaa til at Klinikk for psykisk helse og avhengighet har hatt vansker med å få ansatt behandlere, samt hatt utfordringer med sykefravær.

– Trikser med tall
– Dermed ble ikke aktivitetsveksten innen voksenpsykiatrien i 2019 slik man hadde tenkt. Dette blir borte når man legger dette tallet til grunn. Man får et kunstig høyt prosenttall.

Styret ved OUS foreslår en styrking av barne- og ungdomspsykiatrien med 12 millioner kroner.  Voksenpsykiatrien får 10 millioner kroner. Et regionalt psykiatrisk tilbud til psykisk utviklingshemmede får 6,2 millioner.

Men dette samsvarer ikke med Den gylne regel, som sykehuset har som oppdrag å overholde, og det er her Aanderaa mener at OUS trikser med tallene:

– OUS trikser med tall fordi de har holdt tilbake 450 millioner som de så har delt ut til de ulike somatiske klinikkene som har hatt et merforbruk.

– Av disse får Klinikk for psykisk helse og avhengighet bare 10 millioner. Andelsmessig burde klinikken ha fått 10 prosent – det vil si 45 millioner, hvis det skulle vært likt - og noe mer hvis prioriteringsregelen hadde slått inn.

Les også: – «Glava-effekt» ga bedre statistikk

– Når det gjelder prioriteringsregelen har OUS fått beskjed om at det er den polikliniske aktiviteten som skal telles. Dette tolker de som at det er lovlig å nedskalere tilbudet innen døgnbehandling. OUS forholder seg ikke til at det er hele feltet - inkludert døgnvirksomheten, som skal ha en kostnadsutvikling på høyde med somatikk.

–  Poliklinisk virksomhet innen voksenfeltet på OUS utgjør bare 20 prosent. Somatikken får en generell økning på hele sitt felt.
– Dette forklarer hvorfor Helsedirektoratets rapport i fjor viste at somatikkens budsjett har økt fem ganger så mye som psykisk helsevern, til tross for prioriteringsregelen, sier Aanderaa.

Dagens Medisin har bedt ledelsen ved OUS svare på påstandene fra Aanderaa.

Økonomidirektør Anne Karlsen svarer slik:

– I administrerende direktørs forslag til budsjett for 2020 er krav om prioritering av psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling fulgt opp. Klinikk psykisk helse og avhengighet tildeles her en ramme som gjør at klinikkens driftskostnader og årsverk kan vokse noe i 2020. De somatiske klinikkene skal til sammenligning redusere kostnadene fra 2019 til 2020 samtidig som aktiviteten økes noe. For 2020 er det planlagt med en større vekst i antall polikliniske konsultasjoner for både voksenpsykiatrien, barne- og ungdomspsykiatrien og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikken, heter det fra Karlsen.