Flaue tider?
Bent Høie har gjennom sine åtte år som helseminister hardnakket hevdet at prioriteringen av psykisk helse og rus hadde vært svakere uten Den gylne regel. Vedtakene i Helse Sør-Øst og Helse Vest kan tyde på at han hadde rett.
Denne artikkelen er mer enn to år gammel.
DEN GYLNE REGEL er i vinden igjen, bare en måneds tid etter at den formelt ble skrotet under helseminister Ingvild Kjerkols første sykehustale. To av fire regionale helseforetak, inkludert storebror Helse Sør-Øst, har på eget initiativ gjeninnført kravet om å prioritere høyere budsjettmessig vekst innen psykisk helsevern enn innen somatikken.
I Helse Vests begrunnelse for å gjeninnføre kravet heter det at: «Det er en sammenheng mellom muligheten til å skape vekst innenfor disse områdene og de økonomiske ressursene som blir prioritert til områdene».
DET ER EN viktig anerkjennelse og et like viktig signal etter to år med pandemi, som har satt et forstørrelsesglass på kapasitetsproblemene innen psykisk helsevern.
Det er også et ambisiøst mål for Helse Vest-direktør Inger Cathrine Bryne, som under Helsedagen i fjor la hodet på blokka og lovet å oppfylle Den gylne regel i løpet av to år.
REGELEN har vært kritisert av mange, med rette. Helseforetak har tolket den som et krav til mer aktivitet i klinikkene, uten at bemanningen har økt tilsvarende. I tillegg kommer en finansieringsordning og ventelistekrav som «belønner» dem som får pasienter fort inn, men like fort ut igjen – et stort paradoks innen psykisk helsevern og rusbehandling.
Ikke én eneste gang siden Den gylne regel ble gjeninnført i 2014, er målet nådd. I årenes løp har tidligere helseminister Bent Høie (H) vært alt fra «ikke fornøyd» til «skikkelig sur» – uten at det har hjulpet.
DERFOR VAR forventningene store da ny regjering tok over makta i fjor. En regjering som lovet bot og bedring i psykisk helsevern – uten gylne regler og godkjenningsordninger. En regjering som ville til livs gapet mellom politisk retorikk og satsing i klinikkene. Sykehustalen i januar oppfylte riktignok valgløftene om å fjerne Den gylne regel og godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg.
Imidlertid beholdt man kravet til økt aktivitet og også kravene knyttet til fristbrudd.
BENT HØIE har gjennom sine åtte år som helseminister hardnakket hevdet at prioriteringen av psykisk helse og rus hadde vært svakere uten Den gylne regel.
Vedtakene i Helse Sør-Øst og Helse Vest kan tyde på at han hadde rett. Men hvem vet? Kanskje målet i Den gylne regel er enklere å oppfylle når initiativet kommer fra egen helseregion, ikke som et krav fra departementet?
«DET ER NOE svært umusikalsk over at vi lever i en tid der Den gylne regel fortsatt ikke nås», skrev Dagens Medisin på lederplass i mai i fjor, under tittelen «Gylne tider?». Budskapet står seg like godt i dag.
Det må være ganske flaut for sittende statsråd at styringsmålene fra forrige statsråd tas tilbake – som en direkte respons på fravær av virkemidler for å styrke psykisk helsevern i oppdragsdokumentene.