Ber regjeringen stanse nedbyggingen av psykisk helsevern

Dette er et av flere budskap i en ny rapport der fem faggrupper innen psykisk helsevern og rus kommer med flere konkrete råd til hvordan regjeringen skal bedre tilbudet til pasienter med psykiske lidelser eller ruslidelser.

–  Ikke avslå henvisninger uten konkrete råd
–  Til tross for opptrappingsplanen for psykisk helse (1998-2008) og den pågående opptrappingsplanen for rusfeltet har pasientorganisasjoner, politikere, tilsynsmyndigheter og fagfolk pekt på vedvarende og alvorlige mangler ved dagens organisering av PHV og rusbehandling.
Det skriver en ressursgruppe etablert av Legeforeningen, som består av representanter for de fem faggruppene som arbeider mest med psykiske lidelser og rusproblematikk.

I rapporten pekes det blant annet på mangelfull organisering av rus- og  psykiatribehandling, problemer med rekruttering og at døgnkapasiteten i psykisk helsevern er kraftig redusert.

Som et svar til regjeringen, lister faggruppene i rapporten opp flere råd til hvordan feltet kan endres.

Dagens Medisin har tidligere skrevet at en av tre henvisinger til psykisk helsevern blir avvist.

Les mer: Tusenvis avvises i psykisk helsevern – uten undersøkelse

Legeforeningens ressursgruppe foreslår at henvisninger fra fastleger ikke skal avslås av spesialisthelsetjenesten uten at det gis tilbakemelding med konkrete råd om hvordan pasienten kan hjelpes videre.

–  Dersom det er tvil om pasienten har rett på utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, bør erfarne spesialister gjøre en førstegangsvurdering for å avgjøre riktig omsorgsnivå, skriver de.

Leder for ressursgruppen er Petter Andreas Ringen, spesialist i psykiatri og avdelingsleder ved Forsknings- og utviklingsavdelingen ved Klinikk psykisk helse og avhengighet ved OUS.

På spørsmål om hvor krevende det vil være å gjennomføre dette, svarer han:
– Det vil absolutt kreve spesialistressurser, men kanskje i sum mer effektivt ved at pasienter kan avklares raskere og at fastlegen med støtte kan få til mer for pasienten selv sammen med kommunen, sier Ringen.

Han peker på at pasienter som blir avvist og sendt tilbake til fastlegene ikke nødvendigvis har noe alternativt tilbud i kommunen:

–  Det var jo derfor de ble henvist - med mindre man tror fastlegene tar lett på henvisningspraksis, bevisst holder seg unna psykiatri eller mangler oversikt over tilbudet i kommunen. Flere DPS har positive erfaringer med avklaringsteam, blant annet Nidaros DPS og Halden DPS, sier Ringen.

• Halden DPS poliklinikk, som Ringen viser til, får mer enn 600 henvisninger i året. De har jobbet mye med å få ned antallet avviste henvisninger og var i fjor sommer kommet seg langt fra «bunnplasseringen» på nasjonalt nivå. Les mer om det her

Vil erstatte Den gylne regel

Et annet forslag fra ressursgruppen, er å erstatte Den gylne regel.

Dette er en prioriteringsregel som skal legge til rette for at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn vanlig sykehusbehandling.

Ingen helseforetak har greid å oppfylle den utskjelte regelen, med unntak av noen få når det gjelder rusbehandling. Dette til tross for at helseminister Bent Høie (H) gjentatte ganger har pålagt helseforetakene å gjennomføre denne.

– Den gylne regel må erstattes med en konkret opptrappingsplan med øremerkede midler, mener ressursgruppen.

–  Er det slik at dere oppfatter Den gylne regel som ubrukelig og – eller urealistisk?

–  Intensjonen er god, men så lenge finansieringen er som den er. blir det vanskelig å skjerme psykiatri, sier Ringen.
–  Regelen er dessuten flertydig definert med tanke på aktivitet, kostnader og ventelister. Økt antall konsultasjoner på en psykiatrisk verss kirurgisk poliklinikk vil tolkes som at regelen er innfridd. Det er for langt fra den som setter regelen, altså Helse- og omsorgsdepartementet, til den som skal utføre den – helseforetakene, gjennom disponering av ressurser.

–  Ønsker man et løft i psykisk helsevern må det øremerkes midler til å bevare og styrke utvalgte behandlingsmiljø og nøkkeltjenester, sier Ringen.

Ressursgruppen som har laget rapporten på oppdrag fra Legeforeningen består av representanter fra Norsk psykiatrisk forening, Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening, Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin, Norsk forening for allmennmedisin og Norsk samfunnsmedisinsk forening.