Demens hyppig ved Parkinson
En ny norsk studie viser at personer med Parkinsons sykdom er seks ganger mer utsatt for å utvikle demens etter flere års sykdom enn friske eldre. - Overraskende mange, kommenterer professor Dag Årsland.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
STAVANGER: Tidligere studier har vist at opptil 30 prosent av pasienter med Parkinsons sykdom blir demente. Nå konkluderer en norsk undersøkelse med at nær åtte av ti parkinsonrammede som har vært syke i mer enn ti år, utvikler demens.
Denne pasientgruppen har seks ganger større risiko for å utvikle demens enn friske jevngamle.
Vekker oppsikt
Resultatene i studien, som er alene om å ha fulgt pasienter over så lang tid, har vakt internasjonal oppsikt. - Det er viktig å understreke at demens kommer sent i sykdomsforløpet, vanligvis ti-tolv år etter symptomdebut. Når vi vet at mange etter hvert blir demente, kan vi være oppmerksomme på tidlige tegn, sier professor og psykiater Dag Årsland ved Senter for nevro- og alderspsykiatrisk forskning på Sentralsjukehuset i Rogaland. Undersøkelsen baserer seg på i utgangspunktet 224 pasienter, rekruttert fra en populasjon i Sør-Rogaland. Kontrollgruppen var en befolkningsgruppe på 3295 innbyggere i Odense i Danmark. Risikofaktorer
Studien er publisert i marsutgaven av Archives of Neurology. Parkinsonpasientene var i alderen 71 til 84 år og ble fulgt opp etter fire og åtte år. Ved fire års kontroll var prevalensen av demens nesten tre ganger høyere enn i den friske kontrollgruppen. Åtte års oppfølging viste at 78,2 prosent i parkinsongruppen hadde utviklet demens. Hyppigheten øker med stigende alder, og pasienter med mer alvorlig parkinson og hallusinasjoner er også mer utsatt. Mild kognitiv svikt
Tidlig fase av demens vises ofte ved mild kognitiv svekkelse. En annen norsk, publisert undersøkelse av psykolog Carmen Janvin fra Årslands forskningsgruppe, har vist at hos parkinsonpasienter uten demens er det likevel halvparten som har mild kognitiv svikt. 103 personer med Parkinsons sykdom ble sammenlignet med 38 friske eldre. - De som hadde mild kognitiv svikt var gjennomgående eldre, hadde senere symptomdebut og mer alvorlig motoriske symptomer enn parkinsonpasienter uten kognitiv svikt, forteller Årsland. Responderer på medisin
Det finnes flere holdepunkter på at medikamenter for Alzheimers sykdom har like god effekt på demens ved Parkinsons sykdom. Foreløpig er det ikke gjort randomiserte studier på slike medisiner ved parkinson. Kolinesterasehemmere, som foreløpig bare har indikasjon Alzheimers sykdom, virker ved at nedbrytingen av acetylkolin hemmes. Acetylkolin er en nevrotransmittor for impulser tilknyttet hukommelse og oppmerksomhet, og mengden av dette stoffet er betydelig redusert i hjernen hos parkinsonpasienter. Tre medikamenter i gruppen kolinesterasehemmere er godkjent i Norge; Arizept, Exelon og Reminyl. Sistnevnte (galantamin) har en tilleggseffekt: Foruten å hemme nedbryting av acetylkolin, fører den også til økt mengde sirkulerende acetylkolin - og sannsynligvis også dopamin - ved å påvirke nikotinreseptorene. - Dette er et interessant poeng, siden enkelte studier har vist at røyking i noe grad beskytter mot Parkinsons sykdom, legger Årsland til. En mindre, åpen studie blant 16 parkinsonpasienter med demens konkluderte med at galantamin (Reminyl) bedret mentale problemer hos halvparten av dem. Årsland er førsteforfatter av den norsk-amerikanske studien. Ni pasienter hadde hallusinasjoner, og syv av dem ble bedre med medisin ved åtte ukers oppfølging. Tre av de 16 sluttet med medisiner på grunn av bivirkninger. Resultatene er publisert i oktoberutgaven av International Journal of Geriatric Psychiatry. Bør prøves ut
Medisinen ga forbigående bedring av mental svikt, for så å flate ut. På samme måte som ved Alzheimers sykdom, bremses sykdomsutviklingen. Galantin førte til bedre skåre målt ved MMS-test, men kurven følger samme progredierende tendens over år som ubehandlet demens. - Mange har trodd at legemidler mot demens forverrer Parkinsons sykdom. Dette ser ut til å gjelde svært, få. Til gjengjeld er det hos noen sett bedring av parkinsonistiske symptomer ved bruk av kolinesterasehemmere, bemerker Årsland. Foreløpig er ikke medikamentene godkjent med indikasjon Parkinsons sykdom i noe land. - Det trengs mer forskning på dette, men jeg mener likevel at parkinsonpasienter som får påvist demens, bør få muligheten til å prøve medisin, sier Dag Årsland. Opphav:
Resultatene i studien, som er alene om å ha fulgt pasienter over så lang tid, har vakt internasjonal oppsikt. - Det er viktig å understreke at demens kommer sent i sykdomsforløpet, vanligvis ti-tolv år etter symptomdebut. Når vi vet at mange etter hvert blir demente, kan vi være oppmerksomme på tidlige tegn, sier professor og psykiater Dag Årsland ved Senter for nevro- og alderspsykiatrisk forskning på Sentralsjukehuset i Rogaland. Undersøkelsen baserer seg på i utgangspunktet 224 pasienter, rekruttert fra en populasjon i Sør-Rogaland. Kontrollgruppen var en befolkningsgruppe på 3295 innbyggere i Odense i Danmark. Risikofaktorer
Studien er publisert i marsutgaven av Archives of Neurology. Parkinsonpasientene var i alderen 71 til 84 år og ble fulgt opp etter fire og åtte år. Ved fire års kontroll var prevalensen av demens nesten tre ganger høyere enn i den friske kontrollgruppen. Åtte års oppfølging viste at 78,2 prosent i parkinsongruppen hadde utviklet demens. Hyppigheten øker med stigende alder, og pasienter med mer alvorlig parkinson og hallusinasjoner er også mer utsatt. Mild kognitiv svikt
Tidlig fase av demens vises ofte ved mild kognitiv svekkelse. En annen norsk, publisert undersøkelse av psykolog Carmen Janvin fra Årslands forskningsgruppe, har vist at hos parkinsonpasienter uten demens er det likevel halvparten som har mild kognitiv svikt. 103 personer med Parkinsons sykdom ble sammenlignet med 38 friske eldre. - De som hadde mild kognitiv svikt var gjennomgående eldre, hadde senere symptomdebut og mer alvorlig motoriske symptomer enn parkinsonpasienter uten kognitiv svikt, forteller Årsland. Responderer på medisin
Det finnes flere holdepunkter på at medikamenter for Alzheimers sykdom har like god effekt på demens ved Parkinsons sykdom. Foreløpig er det ikke gjort randomiserte studier på slike medisiner ved parkinson. Kolinesterasehemmere, som foreløpig bare har indikasjon Alzheimers sykdom, virker ved at nedbrytingen av acetylkolin hemmes. Acetylkolin er en nevrotransmittor for impulser tilknyttet hukommelse og oppmerksomhet, og mengden av dette stoffet er betydelig redusert i hjernen hos parkinsonpasienter. Tre medikamenter i gruppen kolinesterasehemmere er godkjent i Norge; Arizept, Exelon og Reminyl. Sistnevnte (galantamin) har en tilleggseffekt: Foruten å hemme nedbryting av acetylkolin, fører den også til økt mengde sirkulerende acetylkolin - og sannsynligvis også dopamin - ved å påvirke nikotinreseptorene. - Dette er et interessant poeng, siden enkelte studier har vist at røyking i noe grad beskytter mot Parkinsons sykdom, legger Årsland til. En mindre, åpen studie blant 16 parkinsonpasienter med demens konkluderte med at galantamin (Reminyl) bedret mentale problemer hos halvparten av dem. Årsland er førsteforfatter av den norsk-amerikanske studien. Ni pasienter hadde hallusinasjoner, og syv av dem ble bedre med medisin ved åtte ukers oppfølging. Tre av de 16 sluttet med medisiner på grunn av bivirkninger. Resultatene er publisert i oktoberutgaven av International Journal of Geriatric Psychiatry. Bør prøves ut
Medisinen ga forbigående bedring av mental svikt, for så å flate ut. På samme måte som ved Alzheimers sykdom, bremses sykdomsutviklingen. Galantin førte til bedre skåre målt ved MMS-test, men kurven følger samme progredierende tendens over år som ubehandlet demens. - Mange har trodd at legemidler mot demens forverrer Parkinsons sykdom. Dette ser ut til å gjelde svært, få. Til gjengjeld er det hos noen sett bedring av parkinsonistiske symptomer ved bruk av kolinesterasehemmere, bemerker Årsland. Foreløpig er ikke medikamentene godkjent med indikasjon Parkinsons sykdom i noe land. - Det trengs mer forskning på dette, men jeg mener likevel at parkinsonpasienter som får påvist demens, bør få muligheten til å prøve medisin, sier Dag Årsland. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag: Psykiatri, Dagens Medisin 19/03
Lisbeth Nilsen
