Satse – eller vente?

IQVIA har nylig publisert rapporter som gir innsikt og prognoser for fremtidens farmasøytiske marked og trender innen FoU. Totalt sett ser bildet lyst ut, og det vises til positiv utvikling med nye innovative legemidler som vil kunne endre pasientbehandling på flere viktige sykdomsområder. Et interessant utviklingstrekk er at det rettes økt fokus på de store folkesykdommene som fedme, kardiovaskulære og metabolske sykdommer samt demens.

Med dette følger også en stor utfordring for offentlig helsevesen som skal innføre og finansiere disse innovasjoner. Derfor er det viktig å adressere utfordringer knyttet til finansiering og implementering av nye innovasjoner. Selv om prisen som legemiddelselskapene ber om oppfattes/er høye, er det viktig å finne balansen mellom innovasjon og tilgjengelighet, spesielt nye legemidler som forandrer dagens behandlingspraksis.

Optimal bruk

Privatmarkedet for legemidler mot fedme er et komplekst tema som berører både tilgjengelighet og økonomisk rettferdighet. Det er et stort marked for legemidler mot fedme, der pasienter får legemidlet på hvit resept og betaler kostnaden selv. Det er mangelsituasjon på legemidler mot fedme, og etter hvert som volumene øker, oppstår spørsmålet om samfunnet kan akseptere en todeling med et privat marked der kun de som har råd har tilgang. Forskning på sosioøkonomi, og «sosiale determinanter for helse», viser tydelig at det er sosialt utsatte grupper som har størst risiko for å få alvorlig hjerte- og karsykdom og tidlig død forårsaket av sykelig overvekt.

Det er spørsmålstegn ved hvordan vi kan optimalisere bruken av legemidler for å få størst pasientnytte og best verdi for den offentlige investeringen på blå resept. I revidert statsbudsjett ser vi at regjeringen tar grep for å få kontroll på forskrivningen av legemidler mot fedme. Det er fortsatt uavklarte spørsmål knyttet til både dosering og varighet av behandlingen: kan man bruke lavere doser og kan man til og med stoppe behandlingen en stund uten at pasientene går opp i vekt? Vi må lære mer om andre risikofaktorer: i dag bruker vi BMI som et mål, men det er pasienter med lavere BMI som likevel bør behandles på grunn av andre sykdommer eller risikofaktorer.

Innsiktsmodell

For utfordringer som nye legemidler innenfor fedme og demens representerer trengs det en løpende innsiktsmodell der vi følger legemiddelbruk og outcome gjennom bruk av helsedata. En slik ordning kan ikke være selskaps- eller produktspesifikk, men må dekke klasser av legemidler.

Det finnes eksempler på hvordan farmasøytiske selskaper samarbeider innen forskning og utvikling, for eksempel innenfor Innovative Health Initiative. Et lignende samarbeid er nødvendig når helt nye klasser av legemidler skal introduseres. Legemiddelselskapene kan fortsatt konkurrere med hverandre, men læringsmiljøet basert på helsedata RWE må deles og utvikles sammen med helsevesen, akademia og pasientorganisasjoner.

Bærekraftig modell

Like viktig som læring er en økonomisk modell som er bærekraftig og akseptabel for samfunnet. Kombinasjonen av høye priser og store pasientgrupper gir totale budsjettimplikasjoner i størrelsesorden som vi ikke har sett før. Dersom selskapenes foreslåtte priser og bred tilgang vil gjelde, da vil anti-fedme og demensmedisiner alene sammen mer enn doble legemiddelforbruket. Dette gir en ny situasjon som fordrer nye løsninger.

Man kan presentere helseøkonomiske argumenter for at det er verdt pengene, men det er ikke realistisk i dagens økonomiske og geopolitiske situasjon å plutselig doble budsjettet for legemidler. Det kreves derfor en annen modell der legemiddelselskapene aksepterer et raskt opptak og større volum med priser som er akseptable og bærekraftig for samfunnet. Et begrenset totalbudsjett, eller en abonnementsmodell à la Netflix, kan være en løsning.

Totalbudsjett

Vi vet at fedme og demens medfører store kostnader for samfunnet og har negativ innvirkning på menneskers livskvalitet. Det er derfor ikke behov for å vurdere hvert enkelt legemiddel eller indikasjonsutvidelse med hensyn på kostnadseffektivitet: hvis vi vet at produktene er interessante og samfunnet ikke kan betale prisen som legemiddelselskapene krever - hvorfor ikke gå direkte til en forhandling av et totalbudsjett for et helt land - og en hel klasse med legemidler? Det finnes gode eksempler fra andre land, som Belgia og Nederland.

Samfunnet har valget mellom å satse – eller bruke argumenter som «vi vet ikke» som vil risikere å utsette innføring i flere år. Vi har eksempler på når myndigheter og helsevesen investerte tidlig til tross for visse usikkerhetsmomenter: f,eks. Covid-19-vaksiner som ble utviklet raskt og ble tilgjengelig samtidig i hele Europa.

Norge, med gode helsedata og myndigheter/betalere som er villige til å teste nye modeller, kan bli et ledende land for rask og lik tilgang til nye terapier til en kostnad som er rimelig og forsvarlig.

Interessekonflikter: « Richard Bergstrøm og Mia Kråkstad er ansatt i IQVIA som samarbeider med alle legemiddelfirmaer med kliniske studier og RWE-studier. IQVIA har også flere kontrakter med EU-kommisjonen og dens myndigheter, samt de fleste myndigheter i Europa.» Christian Jonasson og Steinar Thoresen er ansatte i NordicRWE som utfører oppdragsforskning for legemiddelindustrien.