Norsk KI-forskning kan gi demensgjennombrudd – men vi må handle nå
Helse er blant de første sektorene som kan høste store gevinster av kunstig intelligens. EU har satt Norge i ledelsen for banebrytende forskning. Nå er det opp til oss å holde på posisjonen.
Annonse kun for helsepersonell
Helse-Norge står overfor en krise som vil påvirke oss alle. Helsepersonellkommisjonen advarer om en mulig kollaps når antall eldre over 80 øker med 250 000 frem mot 2040. Vi mangler ansatte i alle sektorer, mens arbeidskraft blir stadig knappere.
Teknologi er ingen magisk løsning på disse enorme utfordringene. Kunstig intelligens kan ikke få helsepersonell til å løpe raskere. Men teknologien har allerede ført til store gjennombrudd, som hjelper pasienter, hindrer at noen blir pasienter, og frigjør varme hender.
Her har Norge allerede en posisjon, som kan og bør bli starten på et nytt industrieventyr.
KI som verktøy i demensbehandling
Annonse kun for helsepersonell
EU har satt norske forskere i førersetet for et banebrytende prosjekt ved Oslo universitetssykehus. AI-Mind påviser demensrisiko hos pasienter med lett kognitiv svekkelse, ved hjelp av enkle og rimelige teknologier basert på kunstig intelligens. Ambisjonen er å radikalt forbedre diagnostikken av demens. De tallrike forskerne som jobber med dette, bygger nå verdifull kunnskap, som på sikt kan fortelle oss hvilken behandling som vil fungere raskere og mer presist for den enkelte pasient.
Sykehus og forskere bruker allerede KI til å tolke radiologiske bilder, som røntgen, MR og CT, lynraskt. Dette frigjør ressurser og sparer verdifull tid. Studier viser at KI oppdager flere brystkrefttilfeller enn legene klarer alene. Over hele verden bidrar teknologien bidrar til å utforske nye legemidler og behandlingsmetoder.
Gjennom AI-Mind kan Norge ta en lederrolle i bruken av KI i diagnostikk av demens. Over 50 millioner mennesker lever med demens globalt, og den eldrebølgen som treffer verden, treffer også Norge. Men det er et kappløp mot klokken. Perspektivmeldingen viser et tydelig bilde av et velferdssystem som allerede er under press. Å forebygge, utsette og forbedre behandling av folkesykdommer er kritisk viktig for helsesektoren.
Tid for handling
Når vi hører om utvikling av KI, handler det ofte om de ufattelige investeringene som kreves for å utvikle avanserte algoritmer som kan analysere store mengder data og trekke meningsfulle konklusjoner, samt andre praktiske og etiske utfordringer som følger med. AI-Minds arbeid er ikke noe unntak.
Norsk forening for allmennmedisin er for eksempel skeptisk til bruk av KI for tidlig screening av demens, fordi fastleger kan måtte informere pasienter om en risiko de ikke kan tilby behandling for i dag. Dette viser behovet for nøye vurdering og tilpasning av slike verktøy i klinisk praksis. Samtidig kan en tidlig diagnose, selv uten etablert behandling, gi pasienter og pårørende verdifull tid til å planlegge og håndtere sykdommen.
Men vi må også se fremover. Det finnes allerede behandlinger som kan bremse Alzheimers sykdom, den mest utbredte formen for demens, og de er på markedet i flere land. Samtidig er over hundre presisjonslegemidler under utvikling. KI bidrar i økende grad i utviklingen og bruk av disse. Når det en dag kommer en behandling for demenssykdommer i Norge, er det avgjørende å være klar til å finne og behandle de riktige pasientene med riktige medisiner til riktig tid.
Norge har alle forutsetninger for å lykkes. Vi har kunnskapen og vi har teknologien, men det begynner å haste. Allerede i dag lever knapt over 100.000 mennesker med demens i Norge alene. I 2050 kan det tallet vokse til over 230 000.
Annonse kun for helsepersonell
Muligheter for alle
Regjeringen er tydelige på at vi må satse på kunstig intelligens. Samtidig er det satt et ambisiøst mål om å doble eksportinntektene fra helsenæringen. Ambisjonene passer perfekt sammen, men de krever målrettet og rask satsing. Vi trenger ikke lete lenger enn til AI-Mind-forskningen, som har vært finansiert av EUs Horisont Europa-program siden 2021. Nå tar vi neste steg og søker om nye nasjonale midler sammen med flere partnere fra næringslivet og det offentlige.
Vi står ved terskelen til et stort gjennombrudd innen hjernehelse. Men uten nødvendig støtte, både i form av en nasjonal heiagjeng, partnere og finansiering, risikerer vi å snuble akkurat når vi skulle ha løpt. Å ta risiko er nødvendig, for hvis vi lykkes, vil det ha enorm verdi for både enkeltmennesker og samfunnet.
Vi som signerer denne kronikken, representerer klinikere, akademia, teknologimiljøer og helsenæringen i Norge. Vi er overbeviste om at AI-Mind kan bidra til at Norge tar en ledende internasjonal posisjon. Men vi er bekymret for at implementeringen går for sakte, og at pasientene ikke får nytte av teknologien i tide. For å lykkes, må algoritmer godkjennes som medisinsk utstyr, vi trenger en nasjonal dataplattform som støtter denne typen helseinnovasjon, og vi må sikres tilstrekkelig norske forskningsmidler.
Teknologien som nå utvikles, kan tas i bruk om et par år. Tiden er inne for handling.
Forfatterliste:
Ira Haraldsen, prosjektleder AI-Mind
Ketil Widerberg, daglig leder, Oslo Cancer Cluster
Martin Bloma, bransjeleder helse i Microsoft Norge
Lene Nymo Helli, daglig leder i Norway Tech Health
Lillian Fjeld, daglig leder, BrainSymph
Henrik Peersen, generalsekretær, Hjernerådet
Håkon Sæterøy, daglig leder i PreDiagnostics
Annonse kun for helsepersonell
Vebjørn Andersson, PhD kandidat, Nevrologisk Avd, Oslo Universitetssykehus
Dagfinn Bergsager, Underdirektør - Forskning, Formidling og Utdanning, UiO-IT
Inger Mette Opstad Gustavsen, Virksomhetsarkitekt, Sykehuspartner HF
Christoffer Hatlestad, Postdoc, Nevrologisk Avd, Oslo Universitetssykehus
Anders Nyqvist, spesialist i allmenmedisin, Høvik medisinsk senter, rådgivende lege, HelsePrivat/Preact
Henrik Peersen, Generalsekretær, Hjernerådet
Kjell Skjølås,Enterprise Architect Digital Transformation, Sykehuspartner HF
Leon Charl du Toit, Seksjonssjef – Forskningsplattformer, UiO-IT
Reidun Torp, professor Medisinsk Basalfag ,UiO
