Demens anslått å koste Norge 100 milliarder i 2050 – en dobling fra 2022
Ulike typer demens kommer til å koste samfunnet nesten 100 milliarder kroner i 2050, viser beregninger. Det er en dobling fra 2022. Diabetes og hjerneslag øker også kraftig, viser nye anslag.
Annonse kun for helsepersonell
Studien er gjort av forskere fra Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet og University of Washington og publisert i tidsskriftet BMC Medicine.
De har fremskrevet kostnadene for 116 sykdommer. Nest etter demens er hjerneslag og diabetes sykdommene som er beregnet til å koste samfunnet mest fremover. I tillegg kommer skader på grunn av fall og lignende.
– Flere eldre med økt pleiebehov på grunn av sykdommer som demens, slag, fall og andre aldersrelaterte lidelser utgjør en stor utfordring for helsetjenesten i framtiden. Norge må derfor planlegge for dette, sier førsteforfatter Jonas Minet Kinge, som er seniorforsker ved FHI og professor ved UiO.
Sykehjem og hjemmesykepleie
Annonse kun for helsepersonell
Forskerne har studert hva det koster å behandle og følge opp sykdommene. De har ikke tatt med andre samfunnskostnader knyttet til sykdom, som sykefravær og trygd.
Det er første gang det er gjort en så detaljert studie, ifølge Kinge. Tallgrunnlaget skal blant annet brukes for å planlegge helsetjeneste fremover. Ikke minst politikerne trenger å vite hva samfunnet kan vente seg av kostnader når så mange av oss lever stadig lenger.
Særlig sykehjem og hjemmesykepleie kommer til å ta en stor del av de offentlige budsjettene.
– Den kraftige økningen i utgifter til sykehjem og hjemmesykepleie i Norge har vakt oppsikt i flere fagmiljøer. Dette skyldes i stor grad at Norge allerede har relativt høye utgifter til sykehjem og hjemmetjenester, hvor sykdommer som demens, fall og slag dominerer, sier Kinge.
Usikre tall: – Et verktøy
Studien har tatt for seg 116 ulike sykdomsgrupper og helsetilstander for å se hva de kan komme til å koste samfunnet i 2050. Blant annet gjelder det angst og depresjon, rygg- og nakkesmerter, ulike typer hjerte- og karsykdommer og noen krefttyper. Men her er økningen mye mindre i kronebeløp enn sykehjem og hjemmesykepleie.
– For sykdommer som demens, hjerneslag og diabetes skyldes veksten hovedsakelig en aldrende befolkning. Derimot er økte utgifter til psykiske lidelser, hjerte- og karsykdommer samt kreft i hovedsak drevet av ny teknologi, høyere forventninger i befolkningen og betalingsvillighet i vår modell, forklarer Kinge.
Kinge understreker at tallene er usikre. Det er mye som kan påvirke situasjonen fremover.
Annonse kun for helsepersonell
– Noen av de mest sentrale kildene til usikkerhet er trender i dødsårsaker, fruktbarhet, framtidig innvandring, nye behandlinger, og uforutsette hendelser som krig og pandemier. Derfor er dette mer et verktøy for å analysere mulige konsekvenser av helsepolitikk enn en eksakt spådom, sier han.
Norge er et av landene i OECD som bruker mest på helsetjenester per person, ifølge undersøkelsen « Health at a Glance ». En av grunnene er at vi har høye helseutgifter blant de eldre.
