Helsefagarbeideren – en helt sentral brikke i fremtidens helsetjeneste

Helse- og omsorgssektoren kommer til å mangle kvalifisert helsepersonell. Helsepersonellkommisjonen ga mange svar, og staket ut en kurs mot et velfungerende helsevesen for fremtiden. En kurs det heldigvis virker å være bred enighet om: Vi må bruke den kompetansen vi har på en mye mer effektiv måte. Vi kommer til å gå tom for folk før vi går tom for penger. I praksis trenger vi alle mann til pumpene og en bedre oppgavedeling for å sikre at alle profesjoner får gjøre det de kan best. I dag har vi fordelt oppgavene slik at vi i for liten grad tar i bruk den viktige kompetansen som helsefagarbeideren har. Helsefagarbeideren er en viktig del av fremtidens løsning for et velfungerende helsevesen.

Her er våre syv tiltak for å få flere helsefagarbeidere i årene fremover:

Vi må styrke rekrutteringen til helsefagutdanningene. Det betyr i praksis at vi må opprettholde et tilstrekkelig antall skoleplasser i helsefaglig videregående opplæring til tross for fallende søkertall. Vi må også styrke muligheten til å ta fagbrev som helsefagarbeider som voksen. Dette er en viktig rekrutteringskanal til yrker. Samtidig må vi vise at utdanningen gir en jobb man kan leve av.

Vi må ha hele og faste stillinger for helsefagarbeidere. Av 23.000 utlyste stillinger som helsefagarbeider i 2023 var bare litt over 5.000 hele stillinger. Resten, tre av fire stillinger var deltid, og en av tre av alle stillinger var under 50 prosent. Slike stillinger gir ikke en lønn man kan leve av.

Vi må ha et lønnsløft for helsefagarbeidere. Helsefagarbeidere tjener allerede i snitt rundt 100.000 mindre i året enn arbeidere med tilsvarende utdanningsnivå i industrien. Her er det også et likestillingsaspekt. Helsefagarbeid er overveldende kvinnedominert, mens industrien er tilsvarende mannstung. Lønnsforskjellen forsterker ytterligere rekrutteringsutfordringen.

Vi må gjøre det attraktivt å bli værende i yrket. Tøffe turnusordninger, lav bemanning og mangel på ledelse gjør at mange ansatte i helse- og omsorgssektoren er slitne. Den lange perioden med korona var en ekstra belastning på toppen. Nær en av tre helsefagarbeidere blant Deltas medlemmer sier at de har vurdert å skifte yrke det siste året. Det er ikke holdbart.

Vi må få ned sykefraværet. Helse- og omsorgssektoren har vedvarende det høyeste sykefraværet av alle sektorer. STAMI anslår at om lag en tredjedel av fraværet er arbeidsrelatert. Høyt sykefravær er ikke bare en utfordring for de som er syke, det gir også en ekstra belastning, både fysisk og psykisk, for de som er på jobb. Det er derfor et stort potensial for å mobilisere mer arbeidskraft ved å jobbe systematisk for å hindre sykefravær og frafall i tjenestene. Et videre arbeid gjennom IA-avtalen og bransjeprogrammene som er spesielt vinklet mot disse bransjene er særlig viktige for å fortsette arbeidet med forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

Vi må ha kompetansekartlegging, -planlegging og -utvikling. Skal vi lykkes med en bedre oppgavedeling, må vi ha bedre oversikt over hvilken kompetanse de ansatte har, hvilken kompetanse virksomheten har bruk for, og hvordan denne kan skaffes. For helsefagarbeidere betyr det muligheten til videreutdanning på fagskole og en mulighet til å spesialisere seg der virksomheten trenger ekstra kompetanse.

Vi må satse på lederne. Til slutt må vi ikke glemme lederne. Uten god ledelse er ingenting av dette mulig. Vi erfarer at rammevilkårene for god ledelse er svært variable i helsetjenestene. Ledere trenger kompetanse og fullmakter som gir handlingsrom til å utøve ledelse. De ulike yrkesgruppers og enkeltansattes kompetanse er kompleks og mangfoldig. Store lederspenn med mange ansatte per leder gjør tett og god oppfølging av den enkelte medarbeider utfordrende. Myndighetene må bidra til at lokale arbeidsgivere får økt kunnskap om kompetansen til de ulike yrkesgruppene. Ledere må også få mer kunnskap om hvordan de bedre kan utnytte eksisterende kompetanse i oppgaveløsningen og hva som skal til av kompetansepåfyll for at den ansatte kan ta del i flere oppgaver på arbeidsplassen.

Ingen oppgitte interessekonflikter