Vil du snakke om det, Bent Høie?

Innlegg: Tore Holte Follestad, assisterende daglig leder for Sex og samfunn og koordinator for Nasjonalt SRHR-nettverk
Christian Lomsdalen, lektor i videregående skole
Margrete Wiede Aasland, spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)
Gerd Hilde Lunde, universitetslektor ved OsloMet  
Stine Kühle-Hansen, universitetslektor ved OsloMet  
Wenche Fjeld, høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet
Tone Størseth Moksnes, jordmor, sexolog og rådgiver 
Agnes C. W. Giertsen, høgskolelektor ved Høgskolen på Vestlandet og helsesykepleier ved Helsestasjon ved ungdom og studenter i Bergen
* På vegne av 14 organisasjoner og institusjoner

MANGLENDE POLITISK styring gjør at Norge har et udemokratisk tilbud innenfor seksuell helse. Dersom regjeringen vil oppnå resultater av strategien på seksuell helse – Snakk om det! – og tilhørende handlingsplaner, har vi i sivilt samfunn behov for tydelige politiske føringer.

I dag er seksuell og reproduktiv helse svært politisk fragmentert. Dette har store konsekvenser.

EN FELLES VEI? Feltet er spredt ut i ulike departement, fordelt på mange ulike byråkratiske prosesser. Det er smale tilskuddsordninger og svært brede styringsdokumenter. Departementene for justis- og beredskap, helse- og omsorg, utdanning- og kunnskap – og Kommunaldepartementet – har alle ulike ansvarsområder på feltet.

Spørsmålet er om det finnes en felles vei.

SVAKEST HJEMME. Norge er en viktig stemme internasjonalt for å fremme seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Spesielt har vi frontet arbeid mot skadelige praksiser som omskjæring av kvinner og barn, vold i nære relasjoner og barneekteskap. Men hvordan står det til hjemme?

Under FNs Høynivåforum i sommer skal Norge legge frem landets arbeid med bærekraftmålene. Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter er en viktig del av bærekraftmålene for god helse, god utdanning og for likestilling mellom kjønnene.

Sivilsamfunnets vurdering av Norges innsats nasjonalt de siste fire årene er at arbeidet med å nå disse tre målene, har stagnert. Seksualitetsundervisning, oppfølging etter spontanabort og helsestasjon for ungdom er bare et par eksempler på tjenester som varierer stort i kvalitet og tilgjengelighet.

NEGATIVT FOKUS. Seksuell helse angår også samfunnsmessige marginaliserte grupper som sexarbeidere og mennesker som befolker de gatenære rusmiljøene, som er mer eksponert for seksualisert vold enn den øvrige befolkningen og har økt risiko for seksuell uhelse. Over hele Norge er det et manglende tilbud på oppfølging etter seksuelle overgrep. Eldre og seksualitet er tematikk som er lite utforsket. Det samme gjelder seksuell helse for de med fysisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse.

God seksuell helse er god folkehelse. Seksualitet handler om opplevelse av livsmestring, identitet og kroppsbevissthet som muliggjør nærhet, nytelse og god seksuell helse. Når seksualitet blir adressert, er det ofte med et negativt fokus. Det snakkes om seksuelt overførbare infeksjoner, abort eller overgrep. Dette er viktige temaer, men seksualitet fører heldigvis ikke kun med seg uønskede konsekvenser og sykdom.

LØFT KOMPETANSEN! Retten til god seksuell helse er en menneskerettighet. Alle har en seksualitet. Likevel mangler vi seksuell helse i grunnskolens læreplaner og profesjonsutdanningenes studie- og emneplaner. Det finnes ingen master i seksuell helse, og studenter etterlyser fremdeles pensum om temaet. Seksuell helse er og blir et valgfag for ildsjeler og spesielt interesserte med dagens politikk.

Vi må løfte kompetansen hos fagfolkene. Uten kompetanse kan vi ikke skape gode tilbud. Da må vi sikre at seksuell helse kommer inn i programplanene på lik linje med andre aspekter ved vår fysiske og psykiske helse.

NOE Å SNAKKE OM? I dag har vi to store satsinger innen seksuell helse; Snakk om det – Strategi for seksuell helse (2017–2022) og Handlingsplan for fortsatt reduksjon i antallet svangerskapsavbrudd. Disse to satsingene har imidlertid ikke bidratt med konkrete handlinger eller friske midler som trengs for å skape endring. Satsingene er for fragmentert – og uten tilstrekkelig samarbeid på tvers av departementer og direktorater.

Statsbudsjettet reflekterer godt hvordan det står til med satsingen på seksuell helse. Eksempelvis har teksten om seksuell helse i statsbudsjettet vært uendret i mange år. Den gir kun en oppsummering av tidligere innsats på feltet, men reflekterer ikke veien videre. Vi mener at statsbudsjettet bør legge tydeligere føringer slik at vi som er aktører på feltet, får mulighet til å bidra til at midlene som bevilges, brukes på mest mulig effektiv måte. Vi ønsker å kunne stå samlet under felles mål slik at alle i Norge får oppfylt sine seksuelle og reproduktive rettigheter. Alle har rett til best mulig seksuell og reproduktiv helse, uavhengig av alder, kjønn, geografi eller andre sosiale forhold eller faktorer.

Bent Høie, vi er villige til å snakke om det.

Er du?

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatterne oppgir ingen interessekonflikter, ut over at de representerer og skriver på vegne av følgende organisasjoner og institusjoner/helsetjenestetilbud:
Sex og samfunn
Likestillingssenteret  
Helsestasjon for kjønn og seksualitet Oslo
Internasjonal helse- og sosialgruppe Oslo  
Norsk forening for klinisk sexologi  
Landsgruppen av helsesykepleiere NSF 
Unge funksjonshemmede  
Sex og Politikk  
SNU - Seksualpolitisk Nettverk for Ungdom  
De Grønne Glitrende
PION Norge
SMil Norge
Grønt Kvinnenettverk og
Mental Helse Ungdom