Vil beholde LCP for døende

Forfatterne er ansatt ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen, Uni Research Helse:
Kristian Jansen, spesialist i allmennmedisin, sykehjemslege, PhD-kandidat
Anette Fosse, spesialist i allmennmedisin, sykehjemslege med kompetanseområde Alders- og sykehjemsmedisin, PhD-kandidat
Kristina Riis Iden, spesialist i allmennmedisin, PhD
Margrethe Aase Schaufel, PhD, konstituert overlege ved Lungeavdelinga, Haukeland universitetssjukehus
Sabine Ruths, spesialist i allmennmedisin, professor i eldremedisin ved Universitetet i Bergen

INTERVJUET med Bettina Husebø (2. juli 2015) om Liverpool Care Pathway (LCP) for døende inneholder noen viktige poeng, men vi ønsker å nyansere fremstillingen basert på gjeldende kunnskapsgrunnlag og positiv erfaring med dette verktøyet.

Strukturerte tiltaksplaner (integrated care pathways, clinical pathways) brukes ved mange kliniske problemstillinger. Hensikten er å fasilitere implementering av kunnskapsbaserte retningslinjer i praksis, systematisk kvalitetsarbeid og tverrfaglig samarbeid. LCP er den mest kjente tiltaksplanen for døendes siste levedager. Kunnskapsoppsummeringer om effekter av tiltaksplaner for døende generelt er overveiende positive (UpToDate); samtidig har negativ medieomtale av LCP i England utløst en prosess som vi kan lære noe av i Norge. Men hva?

TRENGER RETNINGSLINJER. Helseteam som gir terminalomsorg i sykehjem og ellers i helsevesenet trenger retningslinjer og kartleggingsverktøy som beslutningsstøtte. Den døende fasen setter en naturlig strek for kurativ og forebyggende behandling og tilsier behov for tett oppfølging av pasientens symptomer for lindring, slik som smerter, dyspne eller uro. Disse vurderingene plikter helsepersonell å gjøre og dokumentere; LCP eller annet kartleggingsverktøy bidrar til at dette gjøres på en systematisk måte.

Medisin er ingen eksakt vitenskap; kliniske vurderinger er individuelle og innbefatter skjønn. Et skjematisk opplegg blir aldri bedre enn dem som bruker det, og bør tilpasses den aktuelle pasienten. Riktig bruk forutsetter derfor god kommunikasjon og tillitsbygging, en prosess som bør starte lenge før terminalfasen. Misbruk av gode verktøy skal imidlertid ikke være en begrunnelse for å fraråde bruken av verktøyet på generell basis.

GRUNDIG OPPLÆRING. I Norge koordineres implementeringen av LCP ved Kompetansesenteret for Lindrende Behandling (KLB) Helseregion Vest. Nye brukere av skjemaet (institusjon eller hjemmesykepleietjeneste) får grundig opplæring med plan for implementering. Det er opprettet nasjonal referansegruppe og faggruppe, samt arbeidsgruppe som lager kunnskapsbasert prosedyrebok. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å evaluere kvaliteten på det palliative tilbudet i Norge, deriblant om LCP er implementert og kvalitetssikret på en god måte.

RESSURSER OG KOMPETANSE. I intervjuet fremhever Husebø argumenter mot LCP som egentlig omhandler terminalomsorgen generelt: behovet for ressurser og kompetanse. Vi kjenner oss imidlertid ikke igjen i fremstillingen av tilgjengelige legeressurser ved livets slutt i sykehjem i Norge. Det er stor variasjon i Norge – mange sykehjem fungerer svært bra, mens andre sykehjem lider under mangel på både leger og sykepleiere. En tiltaksplan kan ikke løse alle utfordringer. Gode holdninger, verdier og engasjement, samt rammebetingelser som bygger opp under dette, vil alltid være et nødvendig grunnlag. LCP ble i Storbritannia evaluert uavhengig i den omtalte Neuberger-rapporten. Denne peker på mange forbedringsområder i terminalomsorgen i Storbritannia. Tross anbefaling om å avvikle LCP i Storbritannia konkluderer rapporten med at tiltaksplanen fungerer bra når den brukes korrekt.

TABLOID OG ENSIDIG OMTALE. Vi må lære av prosessen i Storbritannia, men vi må ikke gjøre et papirskjema til syndebukk for utfordringene i terminalomsorgen. Tabloid og ensidig omtale bidrar ikke til tillit og trygghet hos døende pasienter og deres pårørende. Pasienters usikkerhet bør møtes med dialog. Faglig usikkerhet bør møtes med forskning.

Kristian Jansen og Margrethe Aase Schaufel er medlemmer av arbeidsgruppen som skal lage en kunnskapsbasert prosedyre for implementering og bruk av LCP / plan for lindring i livets sluttfase. Øvrige forfattere: Ingen oppgitte interessekonflikter.