Vi trenger ikke en ny akuttmedisinsk spesialitet

David Nystad, anestesilege og overlege ved Operasjon- og intensivklinikken, UNN Narvik
Guttorm Brattebø, anestesilege og leder for prehospital akuttmedisin i Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus
Torben Wisborg, anestesilege og professor II ved Finnmarkssykehuset, Hammerfest
Sven Erik Gisvold, anestesilege og professor ved St. Olavs Hospital. Leder for Regional Etisk komite for medisinsk forskning i Midt-Norge
Mads Gilbert, anestesilege, professor og klinikkoverlege, Akuttmedisinsk klinikk, ved UNN
DET ER ETTER vårt skjønn feil og historieløst når det framstilles som om vi ikke har spesialister i faget akuttmedisin i Norge. Vi vil advare mot en ytterligere oppsplitting av faget som bare vil innebære behov for flere spesialiteter og stillinger i sykehusene.
Dette blir dyrt uten at det finnes evidens for at dette vil gi en bedre akuttmedisinsk tjeneste prehospitalt og ved norske sykehus.
ERFARING OG TILLIT. Når akutt skadde og kritisk syke pasienter kommer til akuttmottakene, mottas og behandles de av et team bestående av kirurger, anestesileger, indremedisinere og spesialsykepleiere fra de samme fagområdene. Anestesileger, indremedisinere og kirurger har til daglig et tett og godt samarbeid rundt pasientene. Erfaringene og tilliten som vi bygger gjennom dette samarbeidet, har avgjørende betydning i de ofte uoversiktlige og dramatiske akuttsituasjonene.
Dette daglige, tette samarbeidet rundt kritisk syke og alvorlig skadde kompenserer langt på vei for det lave volum alvorlige skadde vi har ved nesten alle norske sykehus.
BÆREBJELKEN. I Norge og de øvrige nordiske landene arbeider anestesilegen med de fire kliniske områdene akuttmedisin, bedøvelse på operasjonsstuen, intensivbehandling og smertebehandling. På operasjonsstuene og i intensivavdelingen er oppgaven å kontrollere livsviktige vitale funksjoner (åndedrett, bevissthet, blodsirkulasjon) i tillegg til å behandle smerter og gi nødvendig bedøvelse (narkose) for kirurgiske inngrep. Anestesilegene samarbeider tett med anestesisykepleiere, intensivsykepleiere, kirurger og indremedisinere.
Anestesilegespesialistene har den formelle treningen, kunnskapene og erfaringene som er selve bærebjelken i akuttmedisinen både utenfor sykehus (prehospitalt) og i våre akuttmottak. I den skandinaviske modellen er det derfor naturlig at nettopp anestesiologien er hjørnestenen i akuttmedisinen. Vi må bevare og videreutvikle modellen, ikke svekke den med nye og utydelige spesialiteter som hentes fra helt andre helsesystemer.
KVALITET I FARE. I de vanskeligste og mest livstruende tilstandene krever situasjonen uansett en anestesilege. Eksempler på slike alvorlige situasjoner er når luftveiene er truet, fremmedlegeme i luftveiene, akutt lungesvikt som trenger akutt og livreddende respiratorbehandling, alvorlig blodforgiftning med fler-organsvikt eller alvorlige skadepasienter med for eksempel hodeskader og brystskader der nettopp anestesiologi er en helt sentral spesialitet for akuttmedisinsk innsats. Å erstatte en erfaren anestesilege med en ny, uklart definert allround-legespesialist som skal kunne «alt», vil gi dårligere kvalitet.
Forslaget om ny spesialitet er trolig et forspill til den nye nasjonale helse- og sykehusplanen. Vi frykter dette kan være et helsepolitisk grep for å fjerne lokal akuttkirurgisk beredskap som i dagens modell krever samtidig anestesiberedskap ved de mindre sykehusene.
VI TRENGER BREDDE. Vi mener det er bedre – og faglig langt mer forsvarlig – å videreutvikle den modellen vi har, og samtidig styrke tilstedeværelsen av akuttmedisinsk kompetanse i akuttmottak. Her kan vi bruke eksisterende spesialiteter bedre ved å sette erfarne leger i fremste linje. En slik styrking trengs på alle sykehus. Alle leger og fagområder har behov for jevnlig oppdatering av kunnskaper og ferdigheter. Vi trenger bredde, ikke flere spesialiteter.
Det er tankevekkende at den nye spesialiteten i akuttmedisin har hatt vanskeligheter med rekruttering og levedyktighet i både Sverige og Danmark.
President Hege Gjessing i Legeforeningen har vært tydelig: «…en slik modell passer ikke på de mange små sykehusene her i landet» og «… det legeforeningen har støttet, er tilpasset modell av spesialisering av indremedisin fordi de aller fleste pasientene som kommer til et akuttmottak, er indremedisinske pasienter» (1).
Vi er enige med Legeforeningens leder.
OPPFORDRING. Vi ber kolleger, helsepolitikere og alle som slåss for fullverdig akuttberedskap ved lokalsykehusene, om å sette seg grundig inn i denne saken. Spillet om lokalsykehusenes framtid skjer nå med raske og ofte uoversiktlige trekk. Krefter som vil drive gjennom bedriftsøkonomiske «lønnsomhets»-modeller, sentralisere funksjoner og fjerne lokalsykehusenes livsviktige funksjoner, må møtes med fakta.
Norges geografi, bosettingsmønster og omforente nasjonale helsepolitiske mål om likeverdige helsetilbud uansett alder, bosted og kjønn, krever en robust kommunehelsetjeneste, sterke ambulansetjenester og fullverdige lokale akuttsykehus med klart definerte oppgaver.
Dagens akuttmedisinske spesialister med forankring i anestesifaget må styrkes, ikke svekkes gjennom innføring av nye, utydelige og kostnadsdrivende spesialiteter med utydelig ansvar.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanse: http://www.nrk.no/norge/vil-innfore-akuttmedisin-som-spesialitet-1.12313005