Vi støtter avviklingen av Fritt behandlingsvalg

Fritt behandlingsvalg (FB) ble ikke det nyttige bidraget til spesialisthelsetjenesten mange så for seg ved innføringen i 2015. For helseforetakene har ordningen ført til uklare ansvarsforhold for tjenester og kostnader uten særlig mulighet for kontroll. Vi er derfor positive til å avvikle FB – og innstilt på å ivareta pasientene mens avviklingen pågår.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Inger Cathrine Bryne

Kronikk: Inger Cathrine Bryne, administrerende direktør i Helse Vest RHF
Terje Rootwelt, administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF
Stig A. Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge RHF
Marit Lind, konstituert administrerende direktør i Helse Nord RHF

Terje Rootwelt

REGJERINGEN HAR fremmet forslag om å avvikle godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg. I lovproposisjonen som ble fremmet for Stortinget 21. oktober, kom det frem at ordningen kan avvikles fra og med 1. januar 2023. Det er opp til Stortinget å fastsette endelig tidspunkt for avviklingen.

Med en avvikling kan ikke pasienter lenger velge seg til en privat virksomhet som kun er godkjent etter forskriften for Fritt behandlingsvalg.

Pasienter kan fortsatt velge hvor de ønsker få behandling, altså det vi kaller fritt sykehusvalg, og de kan da velge mellom offentlige behandlingssteder og private virksomheter som har inngått avtale med kvalitetskrav med et regionalt helseforetak.

UKLARHETENE. De regionale helseforetakene (RHF-ene) var kritiske til opprettelsen av en tilleggsordning som hadde som formål å godkjenne institusjoner som kunne yte helsetjenester utenfor helseforetakene, men på helseforetakenes regning. Det er slik Fritt behandlingsvalg har fungert.

Enten kapasiteten er god eller må økes, er det slik at en ordning med tilbud utenfor spesialisthelsetjenesten, men på sykehusenes regning, skaper uforutsigbarhet for de offentlige helsetjenestene

Ordningen har fra etableringen av vært uklar når det gjelder «sørge for»-ansvaret til de regionale helseforetakene. RHF-ene har ansvar for spesialisthelsetjenestene i landet, men her betaler helseforetakene for tjenester uten å ha innvirkning på innholdet i tilbudet som blir gitt pasientene. Behandlingen som gis av leverandører i Fritt behandlingsvalg, belastes sykehusenes budsjetter, og for 2022 kommer kostnadene til å være på godt over en halv milliard kroner.

ORDNINGEN. Fritt behandlingsvalg omfatter psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og utvalgte tjenester innen somatikk, habilitering og rehabilitering. Aktiviteten innenfor somatikk i ordningen er begrenset, og dreier seg i hovedsak om konsultasjoner og enkle utredninger innen hjerte- og kar samt undersøkelser av mage og tarm.

Innen psykisk helsevern er også aktiviteten innen Fritt behandlingsvalg begrenset, og det er et fåtall aktører som leverer tjenester innen psykisk helvern i denne ordningen i dag.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) utgjør den største delen av Fritt behandlingsvalg – om lag to tredeler av de kostnadene helseforetakene har på dette området.

UFORUTSIGBARHETEN. Noen steder ser vi at rekruttering av fagfolk, særlig på TSB-feltet, er krevende i konkurranse med private aktører. Det er dessuten utfordrende for sykehusene å bemanne og dimensjonere egne tilbud når veksten i Fritt behandlingsvalg-ordningen er så stor som den har vært de siste årene innenfor TSB. Dette resulterer i en dårlig utnyttelse av de samlede ressursene i helsetjenesten.

Situasjonen ser litt ulik ut landet rundt, men flere helseforetak og private avtaleparter har ubenyttet og ledig kapasitet. Enten kapasiteten er god eller må økes, er det slik at en ordning med tilbud utenfor spesialisthelsetjenesten, men på sykehusenes regning, skaper uforutsigbarhet for de offentlige helsetjenestene.

TRYGGHETEN. Vi er først og fremst nå opptatt av å ivareta pasientene på en god måte, også ved en avvikling av Fritt behandlingsvalg. I forbindelse med en mulig avvikling har vi skaffet oss oversikt over hvor mange pasienter som i så fall må endre behandlingssted.

Det er også kartlagt ledig kapasitet i helseforetakene og hos private leverandører vi har inngått avtale med. Er det behov for å utvide behandlingstilbudet ytterligere, vil de regionale helseforetakene selvsagt vurdere eventuelle ekstra anskaffelser.

VALGFRIHETEN. De fire regionale helseforetakene vil sikre tilstrekkelig kapasitet for de ulike tilbudene som spesialisthelsetjenesten har ansvar for, innenfor egne helseforetak eller hos private virksomheter som har avtaler med regionene. På den måten kan samlet kapasitet planlegges – og utnyttes – i tråd med prioriteringskriteriene som gjelder for helsetjenesten.

Fritt sykehusvalg videreføres, og pasienter kan fortsatt velge behandlingssted innenfor sykehusene, og hos private som har avtaler med helseregionene.


Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS