Vi må ta diabetes hos innvandrere mer alvorlig

Kronikk: Mette Engebretsen, leder for markedstilgang og samfunnskontakt i Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care

INNVANDRERE ER overrepresentert i statistikken over dem som blir alvorlig syke eller dør av Covid-19. Mye av årsaken henger sammen med andre helsemessige årsaker. Én av dem er diabetes.

En oppsiktsvekkende statistikk viser at hele 37 prosent av dem som fikk påvist koronasmitte i Norge uken før påske, var innvandrere. Man ser det samme i Europa. I Storbritannia har hele 35 prosent av pasientene som er kritisk syke av koronaviruset, en etnisk minoritetsbakgrunn, selv om de utgjør kun 14 prosent av befolkningen. Diabetes viser seg ofte å være en underliggende faktor.

I RISIKOGRUPPEN. Personer fra Sør-Asia har økt risiko for å utvikle type 2-diabetes. Dette gjelder både de som bor i sine hjemland og de som har utvandret til blant annet Europa og Nord-Amerika. Vi ser det tydelig blant sørasiatiske innvandrere i Norge. Innvandrere fra Pakistan, India, Sri Lanka og Bangladesh har høyere risiko for å få type 2-diabetes, også i yngre alder.

At mennesker fra Sør-Asia er overrepresentert blant dem med diabetes og hjerteproblemer, setter dem i risikogruppen for å bli smittet av koronaviruset. En undersøkelse fra 2003 viste at innvandrere har fem ganger så mye diabetes som resten av befolkningen.

En undersøkelse i bydelene Romsås og Furuset i Oslo viste at 20 prosent av mennene og 24 prosent av kvinnene i aldersgruppen 30–59 år fra Pakistan og Sri Lanka hadde kjent eller nyoppdaget diabetes, mot 6 og 3 prosent i den øvrige befolkningen.

USUNN MAT OG LIVSSTIL. Mye av grunnen til at mennesker fra Sør-Asia har en økt risiko for type 2-diabetes og fedme, skyldes fet mat og usunne karbohydrater. I tillegg har en høy andel av befolkningen i India og Pakistan en genetisk disposisjon som øker risikoen for diabetes. Tidlig forebygging og bevisstgjøring er viktig for å snu den alvorlige utviklingen – og før alvorlig grad av overvekt eller diabetes inntreffer.

Man må få innvandrere fra land i Sør-Asia til å spise annerledes slik at færre rammes av sykdom. Kunnskap og informasjon er vesentlig for å få dette til. Følgene av å gå med uoppdaget diabetes, kan bli fatale for de det gjelder personlig og i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

TA TAK I PROBLEMET! Koronapandemien har altså avslørt et stort samfunnsproblem som vi må tørre å ta tak i. Vi vet nå at en person som kommer på sykehus med Covid-19, og som har en underliggende diagnose, som for eksempel type 2-diabetes, vil bli mye sykere og i verste fall dø, enn en person som ikke har noen underliggende sykdom. Ergo: Hadde vi klart å fange opp flere av gruppene, deriblant innvandrere, som går rundt med uoppdaget diabetes type 2, ville tallene på alvorlig syke innvandrere med Covid-19 trolig også ha gått ned.

Sosioøkonomiske faktorer spiller også en rolle. Ansatte med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i yrker som holder samfunnshjulene i gang: Bussjåfører, togførere, renholdere og butikkmedarbeidere har i stor grad etnisk minoritetsbakgrunn.

Aftenposten skrev om hvordan taxisjåfør Mohammed Egeh havnet på intensiven etter å ha blitt smittet av Covid-19. Yrket pekes ut som smitteårsak i det norsksomaliske miljøet. De første norsksomalierne som ble syke, var nettopp drosjesjåfører som kjørte skituristene fra Italia og Østerrike hjem fra Gardermoen.

LIDELSE OG PENGER SPART. Samfunnet kunne ha spart mye penger på forebyggende arbeid. Vi vet at mørketallene for dem som går rundt med uoppdaget type 2-diabetes og prediabetes er like mange som dem som er registrert, altså dobbelt så mange som statistikken i dag viser. Konsekvensene av å gå rundt med et for høyt blodsukker over lang tid, er livstruende. Ser man på samfunnskostnadene, er det en høy pris å betale.

Myndighetene må nå tørre å adressere problemet. Dette er til samfunnets beste på alle måter, og ikke minst for dem som går rundt intetanende om en sykdom som herjer i kroppen og stille forårsaker stor uopprettelig skade, og i verste fall død. Statistikken er klar og tydelig og myndighetene er smertelig klare over hvor skoen trykker.

Det er på tide å ta alvoret inn over seg å gjøre noe med det.

Interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatteren er ansatt i Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care (en del av Roche-gruppen), som har mer enn 40 års erfaring med utvikling av medisinsk utstyr til egenkontroll og behandling av pasienter med diabetes. Selskapet har hovedkontor i Basel, Sveits og har rundt 92.000 ansatte i mer enn 100 land.

Kilder: Utrop, Aftenposten, The Telegraph, The Guardian, Folkehelseinstituttet, Forskning.no og Gerd Holmboe-Ottesen/Margareta Wandel: Changes in dietary habits after migration and consequences for health: a focus on South Asians in Europe. Food & Nutrition Research, 6. november 2012.

Dagens Medisin 10/11-2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen