Vi kan utdanne langt flere intensivsykepleiere enn i dag

Innlegg: Erlend Smeland, direktør for forskning, innovasjon og utdanning ved Oslo universitetssykehus (OUS
Hilde Myhren, medisinsk direktør ved OUS
Susanne Flølo, HR-direktør vede OUS
Mons Sjøberg, konstituert avdelingsleder ved PO/intensivavdelingen, OUS

I DAG GÅR studenter fra to utdanningsinstitusjoner ut i praksis samtidig – selv om praksisplasser er en mangelvare. Dersom utdanningsinstitusjonene i stedet bruker hele skoleåret og plasserer praksisperiodene uavhengig av hverandre, kan Oslo universitetssykehus (OUS) doble tilbudet på praksisplasser.

Pandemien har bidratt til å synliggjøre at Norge ikke har tilstrekkelig antall intensivsykepleiere, og at spesialisthelsetjenesten er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Dette er en stor utfordring.

ENIGE OM BEHOVET. Det er bred politisk enighet om behovet for å øke antallet. Da er forbedret utdanningskapasitet et viktig virkemiddel.

OUS har landets største fagmiljø innen intensivsykepleie, og bidrar i stort volum til å utdanne intensivsykepleiere. Som følge av endringer i demografi, alderssammensetning i befolkningen, og stadig mer komplisert pasientbehandling, er behovet for denne yrkesgruppen økende. Det er svært få ledige intensivsykepleiere i markedet.

«Rett medisin» vil være å forbedre utdanningskapasiteten, fortsette opptrappingen av midler til å utdanne, og stimulere sykepleiere til å bli intensivsykepleiere. Dette må selvfølgelig kombineres med å tilby gode arbeidsmiljøer for å beholde de intensivsykepleierne vi allerede har.

DET HASTER! Flaskehalsen for å utdanne flere intensivsykepleiere, er mangelen på praksisplasser. Det haster med å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte intensivsykepleiere.

Flaskehalsen som alle peker på, er mangel på praksisplasser. Dette til tross for at Oslo universitetssykehus har doblet kapasiteten på få år, og tilbyr per i dag cirka 90 praksisplasser. På enkelte intensivseksjoner er det flere studenter enn det er sengeplasser. Sykehuset har nådd et metningspunkt for hva som er mulig å få til, begrunnet i areal, tilgang på pasienter og veiledningskapasitet.

Det er rett og slett «ikke mer rom i herberget». Dette medfører at det er vanskelig å se for seg at det er mulig å få til en betydelig og ønsket økning i studentantallet, uten at andre grep blir tatt.

LØSNINGEN? Tidspunktene for praksisperioder er avgjørende. OUS har et godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene, som har strukket seg langt for å imøtekomme helseforetakenes behov for spesialsykepleiere generelt og intensivsykepleiere spesielt. For å komme videre med tiltak som virkelig monner, er samarbeid om tidsperioder for gjennomføring av praksisstudier den enkeltfaktoren som vi mener vil gi størst gevinst. Dette fordrer omlegging og koordinering av studieordningen for utdanningsinstitusjonene.

I Oslo-regionen er det to utdanningsinstitusjoner som utdanner intensivsykepleiere. Studenter fra begge steder gjennomfører til dels praksisstudiene sine samtidig. Det betyr at de konkurrerer om de samme praksisplassene til samme tid. Dersom utdanningsinstitusjonene tar opp studenter hvert halvannet år og samarbeider om å plassere praksisperiodene, kan hver av dem disponere alle 90 praksisplassene på ulik tid av året. Med dagens ordning må de dele på disse 90 praksisplassene.

EN DOBLING. Det nye forslaget forutsetter at utdanningsinstitusjonene samarbeider om opptakstidspunkt. Det året hvor den ene utdanningsinstitusjonen tar opp studenter i januar, tar den andre opp kull i august. Får vi til dette, kan OUS alene kunne doble tilbudet på praksisplasser.

Det samme prinsippet vil gjelde for alle helseforetak som tilbyr praksisplasser til flere utdanningsinstitusjoner innenfor samme fagfelt.

Ettersom mangelen på intensivsykepleiere er en nasjonal utfordring, må forslaget ses nærmere på av de to involverte departementene. På nasjonalt nivå kan vi sammen utdanne betydelig flere intensivsykepleiere enn vi gjør i dag.

Ingen oppgitte interessekonflikter