Vi kan ikke sende barn inn i en pasientkarusell

Kronikk: Hans Torvald Haugo, generalsekretær i Norges Optikerforbund

I LØPET AV videregående skole har så mange som 30 prosent av elevene falt fra i utdanningsløpet. De som dropper ut av skolen, risikerer å bli stående utenfor arbeidslivet og å få sosiale utfordringer som voksne.

På tross av dette har vi fortsatt ikke tatt de enkleste grepene for å gjøre skolehverdagen bedre for veldig mange elever. Ett enkelt grep for å motvirke frafall, er å få på plass gode systemer for synsundersøkelser av barn. Her er det et stort potensial for forbedringer.

FALLER UT AV SKOLEN. Utenforskap og frafall i skolen er et stort og komplekst problem. Det er dokumentert at barn som sliter i skolehverdagen - som har lærevansker, konsentrasjonsvansker, dysleksi eller ADHD, oftere har synsfeil enn andre barn. Det finnes også eksempler på at barn feilaktig har fått diagnose dysleksi eller ADHD, som følge av uoppdagede synsfeil. De ser dårlig. De strever med å følge med i undervisningen og de faller utenfor sosialt.

Et slikt møte med skolehverdagen kan gjøre at barn blir en del av frafallsstatistikken. Derfor er det bra at SV fikk på plass brillestøtten for barn, og at Ap/Sp-regjeringen har innført den nye ordningen. Men barn som trenger briller, trenger også en synsundersøkelse. Ved mistanke om synsfeil, kan en synsundersøkelse til rett tid være helt avgjørende for barnets skolehverdag og fremtid.

UNØDVENDIG PASIENTKARUSELL. I dag skiller synsfeltet seg fra den øvrige helsetjenesten, ved at de offentlig finansierte tjenestene kun finnes hos øyelegene i spesialisthelsetjenesten. På den måten blir optikerne, som er synsfeltets førstelinje, en «ufrivillig velferdsprofitør».

Ved mistanke om synsfeil henvises derfor barna til øyelege i spesialisthelsetjenesten, der de får dekket synsundersøkelsen og reisekostnadene, heller enn til den lokale optikeren. Det er ofte ventetid og køer hos øyelegene, og reiseveien kan være lang mange steder i Norge. Dersom øyelegen finner at det er behov for synskorreksjon, blir barnet sendt hjem til den lokale optikeren for tilpassing av briller.

Dette er en helt unødvendig pasientkarusell for barna. Det skaper også terskler for å henvise barna til synsundersøkelser. I tillegg er det dårlig bruk av samfunnets ressurser.

LOKALE LØSNINGER. Vi må bruke førstelinjen der vi kan, og spesialisthelsetjenesten der vi må, også på synsfeltet. Dette betinger at vi får på plass offentlig finansiering av synsundersøkelser for barn, også når synsundersøkelsen utføres av lokal optiker i førstelinjen. Dette er et enkelt grep med stor effekt. Det vil gi bedre tjenester for barna, som vil få raskere hjelp og som slipper å reise. Samfunnet vil spare penger mot dagens praksis, og øyelegene vil få frigjort tid til de pasientene som har behov for spesialiserte tjenester.

Ikke minst vil synsundersøkelser hos optiker styrke det lokale samarbeidet om barna.

Det å sikre at barna ser så godt som mulig, kan gjøre skolehverdagen bedre for mange barn. Et godt syn reduserer risikoen for utenforskap og frafall i skolen. En god start er det viktigste vi kan gi barna våre. Da kan vi ikke sende dem inn i en pasientkarusell.

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men fremholder det som kjent at han over mange år har jobbet for barns tilgang til offentlige betalte synsundersøkelser.

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 17-utgaven