Vi kan forhindre neste pandemi

Kronikk: Frederik Kristensen, nestleder i Coalition for Epidemic Preparedness

MENS VERDEN STREVER med å komme ut av covid-19-pandemien, samles helseledere fra alle de nordiske landene for å diskutere hvordan vi best kan forberede oss på neste pandemi. Ambisjonen må være at epidemier og pandemier ikke lenger skal utgjøre en eksistensiell trussel mot vår måte å leve på.

Covid-19 har ført til enorme vitenskapelige gjennombrudd. En trygg og effektiv vaksine ble utviklet på litt over 300 dager, noe som er en utrolig bragd. Men covid-19 har også synliggjort uakseptabel ulikhet i tilgang til disse vitenskapelige nyvinningene. Rundt 6,7 milliarder doser er blitt satt globalt, mens færre enn tre prosent av mennesker i lavinntektsland har fått minst en dose. Denne ulikheten må rettes opp, både for å redde liv, men også for å hindre at flere varianter av viruset oppstår.

Det globale vaksinesamarbeidet Covax ble opprettet for å gjøre vaksiner mot covid-19 tilgjengelig over hele verden, både i høy- og lav-inntektsland. To milliarder doser er planlagt distribuert til lav-inntektsland i løpet av første kvartal 2022, men mye mer kan – og må – gjøres for å bedre vaksineforsyningen for de mest sårbare gruppene.

I FRONT. De nordiske landene har gått foran både når det gjelder finansiering av Covax og donering av overskuddsdoser.

• Sverige har donert tre millioner vaksinedoser og 280 millioner amerikanske dollar til Covax, og er det landet som – per innbygger – har gitt mest til organisasjonen.
• Danmark har donert én million vaksinedoser og 16 millioner amerikanske dollar.
• Finland har donert ti millioner euro.
• Island har donert over 125.000 vaksinedoser, og
• Norge har donert fem millioner vaksinedoser og 141 millioner amerikanske dollar.

UVURDERLIG FORSPRANG. Norge er en av grunnleggerne av, og viktigste støttespillere og investorer for Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (Cepi). Tidlig finansiering fra Norge og andre partnere ga et uvurderlig forsprang i å møte covid-19. Cepi var i stand til å foreta sine første investeringer i vaksiner mot det nye viruset så tidlig som januar 2020, inkludert i vaksinekandidatene til Moderna og Universitetet i Oxford.

Dette kunne vi gjøre fordi vi allerede hadde investert i utvikling av vaksine mot et annet koronavirus, MERS, samt i vaksineplattformer (som mRNA-vaksiner) mot et tenkt nytt og ukjent virus – den såkalte sykdom x.

VIDEREUTVIKLING. Verden er nå mye bedre beskyttet mot covid-19, med flere trygge og effektive vaksiner. Men forsknings- og utviklingsjobben mot covid-19 og fremtidige sykdommer er langt fra ferdig. Nå må vi intensivere forskningen på enklere og enda bedre tilpassede vaksiner – og bygge på de vitenskapelige fremskrittene for å sikre enda raskere og mer effektiv respons neste gang en ny sykdom oppstår.

Rundt 25 virusfamilier er kjente for å smitte mennesker. Og selv om covid-19 har vært ødeleggende, er det på ingen måte noe verstefallsscenario: En fremtidig sykdom kan kombinere høy smittsomhet med høyere dødelighet. Vi må være forberedt på dette, og vi må handle nå for å forebygge neste pandemi.

«MÅNELANDINGSPROSJEKT». Cepi har utarbeidet en ambisiøs plan for å redusere denne risikoen betydelig – ved å videreutvikle dagens vaksineteknologi samtidig som man sikrer rettferdig tilgang. Dette kan bidra til å avverge millioner av dødsfall og enorme økonomiske tap.

Vi har foreslått et «månelandingsprosjekt» for vår tid – med mål om å utvikle en vaksine mot en ny sykdom til 100 dager. Denne ambisjonen støttes av Storbritannias G7-presidentskap. https://www.g7uk.org/g7-discuss-100-days-mission-to-improve-readiness-for-future-pandemics/

Dersom det hadde tatt 100 dager å utvikle en vaksine mot Covid-19, ville de første dosene ha vært tilgjengelige 20. april 2020, mens det bare var 2,3 millioner bekreftede tilfeller av sykdommen. I virkeligheten ble de første vaksinene satt 8. desember 2020, da var det over 68,7 millioner tilfeller bekreftet over hele verden.

HÅRETE MÅL. Covid-19 har synliggjort betydelige sårbarheter i vår globale helsesikkerhet. Det er nå vi må reparere disse manglene.

• Vi må utvide nettverk for virusovervåking
• bygge opp et bibliotek av prototype-vaksiner mot de rundt 25 virusfamiliene som er kjent for å smitte mennesker, og
• videreutvikle nødvendig vaksineteknologi som raskt kan tilpasses og ferdigstille vaksiner mot nye sykdommer.

Vi må også fremme nyvinninger i produksjonskapasiteten slik at den kan oppskaleres raskt, spesielt i lav- og mellominntektsland, samt etablere av nettverk for laboratoriekapasitet, standardiserte testmetoder og modeller for preklinisk forskning som dekker hele kloden. Disse investeringene vil gi store sekundæreffekter innen innovasjon, forskning og utvikling, for helsetilstanden i «fredstid», støtte utviklingen i lav- og mellominntektsland – og gi oss alle trygghet.

Vi vet at dette er hårete mål, men det er mulig å nå. Om vi skal nå 100-dagersmålet, avhenger til syvende og sist av riktige investeringer og politisk vilje til å ta utfordringen. Med støtte fra gode partnere kan Cepi bidra til å bedre verdens evne til å respondere på nye sykdomstrusler, slik at vi en gang for alle kan få en slutt på pandemier som en eksistensiell trussel.

Ingen oppgitte interessekonflikter