Vi etterlyser en legeforening for fremtiden

Innlegg: Gunn Marit Traaen, ØNH-spesialist og stipendiat ved Universitetet i Oslo (UiO)
Marthe-Lise Næss-Andresen, fastlege ved Vettre legekontor og stipendiat ved UiO
Merete Lorentzen, hudlege ved Oslo hudlegesenter
Stephen J. M. Sollid, anestesilege og professor ved Universitetet i Stavanger

SOM MEDLEMMER i Legeforeningen gjennom mange år ønsker vi å komme med en etterlysning: Hvordan skal fremtidens Legeforening formes – og hvem skal forme den?

Er det på tide å få nye tanker inn i foreningen? Opplever vi at foreningen speiler våre interesser og synspunkter i stor nok grad? Har avstanden mellom medlemmer og foreningen blitt for stor? Er vi som betalende medlemmer fornøyd med den utviklingen som har vært de siste årene?

TANKEKORSET. Det er et tankekors at det måtte komme en kandidat som ikke besitter sentrale verv – for at vi som medlemmer skulle bli engasjert og involvert i valgkampen. Dette viser at det har oppstått en avstand mellom medlemmene og foreningen. I eposten som president Marit Hermansen sendte til medlemmene 14. mai, legitimerer hun dette. Den avtroppende legepresidenten skriver at man kan stille til valg uten aktivt å oppsøke medlemmene man skal jobbe for – og uten bredt å kommunisere hva man står for.

Presidenten skriver: «Det er i foreningsleddene diskusjonene og forberedelsene til landsstyremøtet foregår. Landsstyredelegatene møter med tillit fra sin forening og stiller i landsstyret for å delta i politiske diskusjoner, meningsutveksling – og for å fatte viktige vedtak og ta gode valg». Videre skriver hun: «Landsstyret er Legeforeningens øverste organ – og det er i landsstyret debattene og valgene skal foregå».

Se også: Marit Hermansen om ny presidentkandidat 

VALGSYSTEMET. Presidenten har rett i at debatt og valg foregår i landsstyret, men utsagnet understreker hvor stor avstanden til medlemmene har blitt. Dersom politisk diskusjon og meningsutveksling kun skal foregå på landsstyremøtet, slik presidenten skriver, blir delegatene avskåret fra viktig dialog med sine medlemmer.

Det kommende presidentvalget avgjøres av 152 delegater som representerer ulike foreninger. Delegatene som har stemmerett under årets valg, ble valgt under lokale årsmøter for to år siden. De stemmer fritt på kandidater de har størst tro på. Dette er et indirekte valgsystem.

DYNAMIKKEN? For at dette skal fungere best mulig, bør foreningen endre sin tilnærming til involvering av medlemmene, slik at medlemmenes engasjement og påvirkning utløses.

Slik kan vi få en nødvendig dynamikk mellom medlemmene og tillitsvalgtapparatet. Slik kan vi gå mer i takt.

Vi som medlemmer ønsker en reell mulighet til å påvirke våre delegaters valg av foretrukne president- og sentralstyrekandidater.

Se også: OF-leder vil bli legepresident

UTVIKLINGEN. Vi mener Legeforeningen sentralt må ta et overordnet ansvar for å tilrettelegge for en god informasjonsutveksling. Vi ønsker debatt og diskusjon i tid før valget, slik at delegatene har tid og mulighet til dialog med sine medlemmer.

Det er derfor viktig at kandidatene blir lansert tidlig – og at kandidatene åpent blir utfordret på sine standpunkter. Dette er avgjørende for utviklingen av vår organisasjon – og for bedre å kunne fange opp interessene og synspunktene vi som medlemmer har.

ENGASJEMENTET. Legeforeningen må sikre at medlemmene vet hvem våre delegater er – og hvordan vi skal kunne kommunisere med disse. Mange medlemmer har en god oversikt over dette, men det er altfor mange som ikke har oversikt over hvordan valg fungerer – og som i dag synes at kunnskap om hvem man skal kontakte for å engasjere seg i valget, er vanskelig tilgjengelig.

Vi mener at informasjon på flere flater skaper engasjement. Foreningen vår har et uutnyttet potensial i sine medlemmer som en ressurs, utover å betale medlemskontingenten.

Det er uheldig at Legeforeningen ikke har hatt et valg mellom to presidentkandidater siden 2011. Dette synliggjør underliggende rekrutteringsutfordringer til sentrale posisjoner. Kanskje er det nettopp et informasjonsmonopol som bidrar til dette?

BEHOVET. Vi ønsker

• en mer synlig fagforening - på interne og eksterne flater
• en forening som ønsker at avstanden mellom forening og medlem er så liten som mulig
• en forening som aktivt jobber for at ethvert valg består av to kandidater eller flere, og at det er mulig å være medlem med god informasjonstilgang, og engasjement, uten å være tillitsvalgt, og
• en forening som prøver å nå oss der vi er – ikke der vi burde være. 

Vi vet at vervet som president i Legeforeningen er både krevende og utfordrende – og at mange har lagt ned en solid innsats i foreningen over mange år. Det er lett å stå på sidelinjen å kritisere, men Legeforeningen har dessverre over mange år utviklet seg til å bli en svakere og mindre synlig forening.

STEM PÅ FREMTIDEN! Vi ønsker ikke med dette å rette kritikk mot enkeltpersoner i Legeforeningen, men vi ønsker å snu den negative trenden. Da må vi være villig til å endre kurs og tenke nytt.

I år har vi anledning til å ta et reelt valg. Vi oppfordrer våre delegater til å bruke muligheten til å stemme på fremtidens legeforening.

Det er tid for endring. Det er tid for fornyelse.

Oppgitte interessekonflikter: Gunn Marit Traaen oppgir at hun har mottatt honorar fra Boehringer Ingelheim og ResMed. Både hun og de tre andre artikkelforfatterne er medlemmer i Den norske legeforening (Dnlf). Alle presiserer at synspunktene i denne kronikken er deres egne, og at de ikke uttaler seg på vegne av arbeidsgiver eller organisasjoner der de har verv.

Underskriftsliste: Følgende 43 medlemmer i Legeforeningen har skrevet under på at de, som privatpersoner, støtter synspunktene i denne kronikken:

Amjad Hussain, overlege/phd./hjertespesialist ved Sykehuset Innlandet
Anita Suntharalingam, stipendiat ved UiO/OUS
Anne Karin Helland, lege i spesialisering (LIS3) i anestesi, Diakonhjemmet sykehus
Anne Mette Yseteng, fastlege ved Heimdal medisinske senter
Arnulf Heimdal, fastlege ved Kjelsås legesenter
Babak Shokri, kommunelege i Asker kommune
Bente Bjørnstad, nevrolog, Østfold-nevrologene
Bernhard Eckbo, fastlege ved Byparken legesenter
Brita Høvik, LIS i kirurgi ved OUS
Carl Fredrik Tiedemann, fastlege ved Vestre Aker legesenter
Christian Steenfeldt-Foss, fastlege ved Røyken legekontor
David Andreas Lunde Hatfield, LIS i indremedisin ved Lillehammer sykehus
David Medved, LIS i psykiatri ved Seksjon for tidlig psykosebehandling, OUS
Eivind Nondal, fastlege ved Odda Legesenter
Finn-Erik Mortensen, overlege
Fjola Dogg Sigurdardottir, LIS2 i hjertemedisin, Akershus universitetssykehus (Ahus)
Georg Panczel, overlege og spesialist i plastikkirurgi ved Aleris
Gunnar Hjorth, pensjonert allmennlege og tidligere kommuneoverlege
Hilde Nummedal, fastlege ved Norheim legesenter
Haagen Andreas Johnsen, fastlege i Harstad kommune
Ine T. Mørk, plastikkirurg
Ishita Barua, stipendiat ved UiO/OUS
Jan Reidar Bærug Hansen, legevaktlege i Sarpsborg kommune
Jørn Gilberg, fastlege ved Ørebekk legesenter
Karin Toeneiet, fastlege ved Tinnberget legesenter
Kristine Engen, LIS i psykiatri, Akuttpsykiatrisk avdeling ved OUS
Kristine Victoria Brautaset Englund, stipendiat og lege ved UiO
Lars Ole Stangeland, fastlege ved Høvik Legesenter
Linn Skagestad, LIS i psykiatri ved Akuttpsykiatrisk avdeling, OUS
Liv Kari Døsen, overlege ved Lovisenberg Diakonale Sykehus
Liv Sofie Vartdal, overlege ved Lovisenberg Diakonale Sykehus
Mari Bjørnstad, LIS i radiologi, OUS
Mari Sveen Kvam, overlege
Maria Kaase-Berg, nevrolog hos Østfold-nevrologene
Marie Farstad Høvik, lege ved Kronstad DPS
Marit Brendemo, fastlege i Bærum kommune
Peter Holger Johnsen, LIS i indremedisin, UNN Harstad
Solfrid Anvedsen, fastlege ved Markedet legesenter
Thamuras Thomas Siyavoshi, fastlege ved Vedavågen legesenter
Therese Krystad Westgaard, fastlegevikar/LIS i ortopedi        
Toril P. Enger, overlege ved Ahus
Turid Omland, overlege/ph.d. ved Lovisenberg Diakonale Sykehus
Zein Ahmad, LIS 1 i Øygarden kommune