Vi er på vei mot et nasjonalt digitalt økosystem for e-helse

Innlegg: Bendik Bygstad, professor ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo og professor II ved Norges Handelshøyskole NHH

NOEN GANGER blir man optimist. Helsesektoren er på mange måter sulteforet på innovasjon, men under den årlige EHiN-konferansen i november var stemningen merkbart lysere enn vanlig. En fersk helsestatsråd, Ingvild Kjerkol, holdt en god åpningstale, der hun påpekte viktigheten av trinnvis brukerdrevet utvikling og bruk av kjernejournal. Viktige aktører fra det offentlige; Direktoratet for e-helse, Norsk Helsenett, Helse Sør-Øst og Nav, og store og små e-helse-bedrifter fra privat side, var enige om å tenke økosystem, ikke enkeltløsninger.

Vi ser nå, i store trekk, hvor vi skal: til et lagdelt økosystem med offentlige plattformer og private tjenesteleverandører.

Se også: Drømmen om en felles nasjonal for sykehus og primærhelse

OVERRASKENDE POSITIVT. Det som ennå ikke er helt klart, er hvordan vi kommer dit. Men utviklingen de siste par årene har vært overraskende positiv, og viser vei:

• HelseNorge er en stor suksess, både for koronatest- og vaksiner, og for tilgang til journal. Dette blir langt på vei «én-innbygger-én-journal» for pasientene.
• Kjernejournal er tatt i bruk, og kobles nå til de regionale pasientjournalene.
• Akson-prosjektet – nå Felles Kommunal Journal – har fått en bedre fasong, og kan forhåpentlig skaleres ytterligere ned, og benytte de sentrale plattformene.
• Koronapandemien har akselerert løsninger for digital hjemmeoppfølging av pasienter.
• Norsk Helsenett (NHN) har fått en ny rolle som plattformeier.

BETYDELIGE FREMSKRITT. Det siste er viktig, ettersom det mest sentrale i digitale økosystemer er plattformene, som inneholder informasjon som alle trenger.

Et velkjent eksempel er hvordan plattformen Altinn betjener både innbyggere og bedrifter. Norsk Helsenett har nylig blitt forvalter og drifter av de viktigste plattformene E-resept, kjernejournal og velferdsteknologisk knutepunkt, og en kan se for seg at de også bør drifte de regionale journalsystemene.

I tillegg har NHN ansvaret for en samhandlingsløsning som består av endel komponenter som leverandørene trenger. Til sammen er dette et betydelig fremskritt.

EKSPORTPOTENSIAL. Det som har skjedd, er at visjonen om et økosystem for sektoren har modnet, og gjør vi nå kan se en klarere rollefordeling mellom ulike aktører: For offentlig sektor er det viktigste å etablere plattformer og samhandlingsløsninger, og å regulere økosystemet. For de store leverandørene, som Dips og Epic, er det viktig å forholde seg konstruktivt til de offentlige plattformene, og legge til rette for samspill med mindre leverandører.

For de små og innovative selskapene er det viktig å utvikle gode sluttbrukertjenester sammen med klinikerne og pasientene, og at de opplever trygghet for at deres interesser i økosystemet blir ivaretatt. Disse bedriftene, for eksempel Diffia, Dignio, Imatis og mange andre, lager produkter i verdensklasse, med betydelig eksportpotensial.

REGULERING – OG SAMSPILL. Alt dette er i tråd med signalene om mer offentlig/privat samarbeid i sektoren. Et vesentlig poeng er at kommende høyteknologiske løsningene, med kunstig intelligens og stordata, er helt avhengig av et fungerende økosystem.

Mye kan fremdeles gå galt. Derfor er det viktig at myndighetene regulerer økosystemet på en god måte. Her må nye prinsipper utvikles: Det er strukturen i økosystemet som bør være utgangspunktet for regulering, ikke hierarkiene i offentlig sektor.

Økosystemer vedtas ikke, de utvikles gjennom samspillet mellom brukerbehov og teknologi. Dette krever ny kompetanse i direktoratet og i de regionale helseforetakene, og en vilje til læring hos leverandørene.

Ingen oppgitte interessekonflikter