Vi er ikke leger – og skal heller ikke være det

Innlegg: Kine Myhre-Nilsen, avansert klinisk sykepleier (AKS) i Nedre Eiker kommune og leder av interimstyret for den nystartede nettverksgruppen AKS i Norsk Sykepleierforbund (NSF)
Jan-Eilert Pedersen, Notodden kommune
Veronica Håheim, Vestre Viken Drammen
Kim Gaarde, Vestre Viken Drammen
Abiel Øvrebø i Lier kommune.
Alle på vegne av nettverksgruppen AKS i NSF

FLERE HAR VÆRT redde for at sykepleiere med utvidet kunnskap og rettigheter nå kommer også til Norge. Vi er ikke leger. Ikke ønsker vi å være det heller. La oss forsøke å forklare.

En avansert klinisk allmennsykepleier (AKS) er en norsk nurse practitioner. Dette er en sykepleier med minimum mastergrad: fem års utdanning på universitetsnivå. Andre advance practice nurses er for eksempel jordmødre og anestesisykepleiere med mastergrad eller doktorgrad.

EN AVKLARING. En jordmor vet godt forskjellen på seg selv og en gynekolog. En anestesisykepleier forsøker ikke å være anestesilege. Avanserte kliniske allmennsykepleiere (AKS) vet godt at de ikke er allmennleger.

En AKS har en høyere naturvitenskapelig kompetanse enn en sykepleier med grunnutdanning. Avansert kunnskap innen farmakologi, patofysiologi, undersøkelsesteknikk og anamneseopptak ligger i kjernekompetansen for videreutdanningen. I tillegg vil AKS-ere ha ulik kompetanse gjennom fordypingsemner og masteremner. Noen har fordyping i geriatri, palliasjon, akuttmedisin, sår, smerter – eller innen andre fagområder på masternivå. Utdanningen bygger på sykepleiens kjerneverdier og et helhetlig personorientert møte med pasientene.

OPPGAVEDELING. Vi er ikke leger og forsøker ikke å være det, men med høyere kompetanse ligger det også til rette for oppgavedeling. Det bør være positivt. En AKS har kompetanse til å ta imot udiagnostiserte pasienter og vurdere disse selvstendig. De kan også behandle pasientene avhengig av rettighetene i de ulike land. På samme måte som annet helsepersonell må kjenne begrensningen i sin kompetanse, må en AKS også kunne identifisere når pasienten må sendes til spesialisthelsetjenesten, eller man må konferere og trekke inn helsepersonell med høyere eller annen kompetanse, for eksempel en allmennlege.

En avansert klinisk sykepleier må selvsagt ta ansvar for sine vurderinger, undersøkelser og behandlinger.

KOMPETANSE. Implementering av AKS-modeller er ikke nytt. AKS eksisterer i alle verdensdeler og i de fleste land som vi sammenligner oss med, som USA, Canada, Australia, Storbritannia, Sverige, Finland og Nederland. Vi vet at implementering fører til motstand og at mye handler om frykt og uvitenhet. Vi vet også at dette kommer til å gå over, når dere oppdager hva vi kan bidra med i pasientarbeidet.

Vi vet at det mangler kompetanse i kommunene, samtidig som vi står på terskelen til en eldrebølge med store utfordringer. På denne måten vil AKS gi et verdifull støtte til pasienter som i dag har mangelfull kompetanse rundt seg.

KONSTRUKTIVT SAMSPILL. Det finnes eksempler på mange ulike tjenestemodeller med AKS både i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten. For å løse morgendagens utfordringer, bør vi tilstrebe et konstruktivt samarbeid på tvers av profesjoner. 

For de som vil vite mer om den nye utdanningen og rollen i norsk helsevesen anbefaler vi boka «Avansert Klinisk Sykepleie» av professor Lisbeth Fagerstrøm. Vi ønsker et godt og faglig sterkt samarbeid med alle profesjoner. Til beste for våre pasienter.

Ingen oppgitte interessekonflikter