Vanskelige veier fra sykdom til arbeid

Kronikk: Arnhild Lauveng, forsker ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse
Anders Skuterud, psykologspesialist og konsulent for ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

FOR DE FLESTE er arbeid en kilde til mening, bekreftelse på egen verdi, økonomisk trygghet, og sosiale kontakter. Å delta i arbeidslivet kan forebygge sykdom og virke positivt på psykisk helse. I tillegg er det viktig for samfunnet at flest mulig er i arbeid, og det er derfor utviklet mange tiltak for å hjelpe flest mulig til å delta i arbeidslivet. Men vi leverer for dårlig.

Per juni 2022 mottok 362.800 personer uføretrygd. Mennesker med psykisk lidelse utgjør hele 36,2 prosent av de uføretrygdede, og er den gruppen som øker mest. For unge under 30 år er psykiske lidelser den viktigste grunnen til uførhet. Når man blir ufør så tidlig i livet, har dette store konsekvenser, både for den enkelte personens liv og økonomi, og for samfunnet som helhet.

ERFARINGENE. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har gjennomført en undersøkelse for å utforske hvilke erfaringer brukere og deres pårørende har med arbeid og arbeidsrettede tiltak i helsetjenestene og i Nav. 

Nesten halvparten av pasientinformantene opplyste at de var i arbeid nå, helt eller delvis. Over halvparten av informantene ønsket å komme i ordinært arbeid, og de ønsket at hjelpere skulle snakke med dem om arbeid.

Samtidig opplevde et flertall dårlige behandlingstilbud og manglende individuelt tilpassede tiltak fra Nav som et hinder for å komme i jobb. For noen tiltak i Nav var det flere informanter som rapporterte at tiltaket var til skade enn det var personer som opplevde tiltaket som svært nyttig.

Dette var en uformell undersøkelse. Resultatene må derfor vurderes som usikre. Samtidig gir svarene fra de totalt 724 informantene relevant og viktig informasjon som vi mener bør følges opp videre.

NOEN ANBEFALINGER. På grunnlag av denne undersøkelsen vil vi gi følgende anbefalinger.

• Nytteverdien: Det er behov av en grundig gjennomgang av tiltakene i Nav for å unngå skadevirkninger og sikre nytteverdi. Noen opplever god nytte av arbeidsrettede tiltak. Samtidig er variasjonen svært stor, og for flere tiltak i Nav opplevde et betydelig antall informanter at tiltakene var skadelige.
• Tilpassing: Det er behov for mer individuelt tilpassede tiltak og veiledning. Informantene beskriver standardiserte løsninger som ikke dekker de behovene de har, og som dermed ikke bidrar til å hjelpe dem til å få, eller beholde, en egnet jobb.
• Kompetansen: Det er behov for mer kompetanse hos både helsearbeidere og veiledere i Nav. Informantene etterlyser bedre kompetanse hos helsearbeidere om Nav, trygdeytelser og arbeidslivet, og mer kompetanse hos Nav om psykisk helse og sykdom.
• Kvaliteten: Det er behov for bedre kapasitet og bedre kvalitet i behandlingen av psykiske lidelser. Mange forteller om sen, mangelfull eller feilaktig behandling som påvirker deres arbeidskapasitet negativt. Flere sier at de kunne ha stått i arbeid om de hadde fått tilstrekkelig behandling.
• Tidsplaner: Det er behov for hensiktsmessige tidsplaner for rehabilitering av personer med psykiske lidelser. Informantene beskriver kortvarige og gjentatte behandlingsforløp som ikke tar tak i hovedproblemet. For å oppnå varig og stabil bedring og for å unngå svingdørsforløp og komme i arbeid, er det behov for mer tid. Tidspress i seg selv oppleves som en betydelig hindring for å komme i arbeid.
• Tilgjengeligheten: Det er behov for en gjennomgang av praktiske og byråkratiske ordninger slik at de fungerer etter hensikten og ikke bidrar til økt sykdomsbelastning og vanskeligere rehabiliteringsløp. Flere informanter forteller om rigide og byråkratiske ordninger og store vansker med å få tak i saksbehandlere. Det er behov for smidigere løsninger.

• Oppfølgingen: Det er behov for bedre oppfølging av arbeidsgivere og et mer fleksibelt arbeidsliv. For at flere skal kunne stå i arbeid, må arbeidsgivere ha ønske om, og kompetanse til, å tilrettelegge på en god måte. Mulighet for deltidsstilling og å kombinere arbeid og trygd på en god måte er særlig viktig for mange av informantene.
• Tidsbruken: Det er behov for raskere avklaring når personer har behov for uføretrygd, bedre alternativer for dem som ikke kan være i ordinært arbeid – og mulighet for å komme tilbake til arbeidslivet etter uføretrygd, der det er aktuelt.

Vi ser et behov for bedre samarbeid mellom Nav og helsepersonell i vurdering av arbeidsevne, bedre informasjon om alternativ til ordinært arbeid – og bedre mulighet for å komme helt eller delvis tilbake i arbeid etter uføretrygd.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 17-utgaven