Våg å tenke nytt!

I en fremtid med ressursknapphet må Apotekutvalget våge å tenke nytt for å mobilisere den viktige helsekompetansen i apotekene. Bransjen forventer evolusjon, ikke revolusjon.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Per T. Lund Foto: Apotekforeningen

Kronikk: Per T. Lund, administrerende direktør i Apotekforeningen

APOTEKENE STÅR i førstelinjen i helsetjenesten, eller til og med i null-linjen, som et sted å komme med små og store plager – og eventuelt bli vist videre til fastlegen eller andre. Apotekene er i tillegg en siste-linjetjeneste, eller siste skanse i helsetjenesten, når pasienten har hentet ut legemidlene og deretter ofte overlates til seg selv. Der, i resepturen, er det kanskje man får det siste rådet som blir gitt om behandlingen på mange måneder, eller år. Dette er noe av kjernen i apotek: Først og sist.

Nå er Apotekutvalget i sluttspurten av sitt arbeid med å utrede fremtidens apotek. Uansett hva som foreslås, er det vårt håp at utvalget ikke rokker ved denne kjernen i apotek, men heller bruker de mulighetene vi får med ny teknologi – til å utvikle den videre til beste for norske pasienter.

BEVAR BÆREBJELKENE! Apotekbransjen, som jeg representerer, har flere forventninger til hva Apotekutvalget skal foreslå av endringer i apotekregulering og rammevilkår. Først vil jeg minne om hva som er de helt grunnleggende bærebjelkene i dagens og fremtidens apotekvesen. Det må fortsatt være mulig å etablere apotek hvor man vil, og det må kreves, at en farmasøyt har konsesjonen for å drive et apotek.

Det er behov for noen justeringer i et lovverk som har virket godt i over 20 år

En pasient må kunne forvente at et hvilket som helst apotek kan skaffe et hvilket som helst reseptlegemiddel. Pasienten må kunne forvente at en farmasøyt har kontrollert at det er riktige legemidler som blir utlevert. Og det må være samme rammebetingelser og regulering av nettapotek og fysiske apotek.

RIKTIG MEDISINBRUK. Når dette er på plass, må vi legge til grunn at samfunnet ønsker apotek som bidrar til at pasientene får hjelp til riktig legemiddelbruk. Apotekenes veiledningsplikt er grunnleggende, men feil legemiddelbruk er fortsatt et problem, selv om apotekpersonalet gir god veiledning. Derfor bør myndighetene og fellesskapet ønske seg mer oppfølging og flere veiledningstjenester i apotek. Dette må selvsagt følges av en finansiering som sikrer likeverdig tilbud over hele landet.

Den legemiddelfaglige kompetansen som finnes i apotekene, med 4000 høyt utdannede farmasøyter, må komme mer til sin rett. Når én av fem akuttinnleggelser i sykehus har sammenheng med legemiddelbruk, er det noe oppfølging som mangler. Ingen yrkesgruppe kan løse dette problemet alene, men sammen kan kommunehelsetjeneste, leger og apotekfarmasøyter løse mye.

For å få dette til, trengs insentiver og rammeverk som fremmer samarbeidet. Apotekutvalget kan bidra til å få dette på plass.

FREMTIDEN. Ettersom apotekene er lett tilgjengelig førstelinje, bør det også vurderes hvordan denne posisjonen kan utnyttes til innbyggernes beste. En lavthengende frukt er å bruke apotekene mer i vaksinering, og å gi farmasøytene mulighet til å rekvirere flere typer vaksiner. Å bruke apotekteknikere til vaksinering kan også være et viktig bidrag til å avlaste helsetjenesten.

Apotekutvalget skal også utrede regelverk for apotekvirksomheten generelt, blant annet markeds- og konkurransesituasjon og teknologisk utvikling.

Apotekforeningen mener at reguleringen av apotekmarkedet i hovedsak er effektiv og funksjonell, og at den ivaretar forbrukernes interesser på en god måte. At samme selskap kan eie både grossist og apotek, gir et effektivt innkjøps- og distribusjonssystem. Samtidig må det fortsatt sikres at det er rom for både kjedeuavhengige apotek og rene nettapotek, og eventuelt helt nye apotekløsninger. Det er naturlig å se på justeringer etter 20 års teknologisk utvikling, men hovedmodellen bør ligge fast.

RAMMEVILKÅRENE. Når det gjelder den teknologiske utviklingen, er det viktig at utvalget vurderer hvordan offentlige, nasjonale IKT-løsninger påvirker apotekene og apotekøkonomien. Utvalget må gi helseministeren gode innspill på hvordan disse forholdene bør reguleres. Det er viktig at apotekene, som private aktører i en sterkt offentlig regulert sektor, gis mulighet til å påvirke de systemene som bransjen pålegges å bruke.

Utvalget skal også vurdere de økonomiske rammevilkårene apotekene er underlagt. Det viktigste er å sikre at apotekenes statlig fastsatte inntekter følger pris- og lønnsveksten, slik at det fortsatt blir mulig å drive apotek med høy faglig standard.

TENK NYTT! Det bør også komme forslag om hvordan apotekbransjen kan få en plass ved bordet når disse rammevilkårene fastsettes. I dag er apotekene fullstendig prisgitt departementets forslag og Stortingets beslutninger.

Kort oppsummert forventer apotekbransjen evolusjon, ikke revolusjon når Apotekutvalget legger frem sin utredning for Ingvild Kjerkol på nyåret.

Det er behov for noen justeringer i et lovverk som har virket godt i over 20 år. I en fremtid der knapphet på ressurser vil prege helsetjenesten, må utvalget våge å tenke nytt for å mobilisere den viktige helsekompetansen i apotekene.


Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 15-utgaven

Powered by Labrador CMS