Utviklingen av fremtidens ADHD-behandling kan bli rettesnor

Kathrine Myhre, daglig leder i Oslo Medtech
DET KAN nesten virke en smule ironisk at skjermbaserte spill kan vise seg å bli fremtidens nye behandlingsform for barn med ADHD. Mange av oss kan kanskje se for seg at nettopp skjermbaserte aktiviteter er styggen som trigger hyperaktivitet – og burde unngås til fordel for fysisk aktivitet i lekeparken eller skogen.
En økende andel av forskningslitteratur som har undersøkt teknologibasert behandling for diagnosen ADHD, viser derimot gode resultater.
MEDISINERINGEN. I dag er Norge ett av landene i Norden som medisinerer flest barn for diagnosen ADHD, og bruken av tradisjonelle medisiner er sterkt økende. Tall viser at forbruket – fra 1996 til 2005 – økte fra 0,3 definerte døgndoser (DDD) per 1000 innbygger til 3,7. Andre tall fra Reseptregisteret viser at 11 879 fikk ADHD-medisiner i 2004, mens det i 2013 var passert 34.000. I tillegg konkluderer én av de mest kjente behandlingsstudiene for ADHD (MTA*) med at medisiner ikke har effekt ut over 14 måneder, og at det er behov for nye, innovative behandlingstilnærminger.
Mye tyder også på at medisiner som Ritalin og Concerta gir søvnvansker, og søvnvanskene behandles med melatonin. En studie fra 2011 viser at hvert fjerde barn under 11 år som ble behandlet for ADHD, også fikk et søvnregulerende legemiddel. De fleste barna fikk melatonin-preparater som ikke er godkjent i Norge, og som må skrives ut på godkjenningsfritak. Melatonin er heller ikke godkjent som legemidler for barn, og langtidseffektene er ikke godt undersøkt.
ARBEIDSMINNETRENING. Her til lands er lege, forsker og gründer Charlotte Lunde blant dem som har forsket mest på arbeidsminnetrening med dataspill for barn og unge med oppmerksomhetssvikt/ADHD og lærevansker. Målet hennes er å utvikle et interaktivt treningsverktøy som kan hjelpe den økende gruppen barn og familier som strever med ADHD og bivirkninger som medisineringen gir. Hun stiller spørsmål om vi i Norge har en for lav terskel for å medisinere barn mot atferdsvansker, og mener det er behov for alternative standardiserte behandlingsformer.
Lunde har gjennomført en pasientstudie som måler motivasjon, og som viser at 80 prosent av dem som er testet, synes det er motiverende å trene arbeidsminnet ved å spille. Hun er nå i gang med en ny større studie for å prøve å avdekke hvorvidt såkalt arbeidsminnetrening kan ha positiv effekt på oppmerksomhetssvikt og lærevansker.
INDIVID. Hva er det med arbeidsminnetrening og anvendelse av spillteknologi som alternativ behandlingsform som gjør slik teknologi verdt å nevne?
Som jeg skrev innledningsvis; uten medisiner som Ritalin og Concerta ville mange unge og deres familier ha opplevd en vanskeligere og mer utfordrende hverdag. Samtidig har studier vist uheldige bivirkninger, som for eksempel søvnvansker og vekstutfordringer. At skjermbaserte spill viser seg å kunne bli et behandlingsalternativ, vil både bidra til lavere medisinering og kunne fjerne uheldige bivirkninger.
TID. På sikt kan dette bidra til å redusere presset på barne- og ungdomspsykiatrien, sammen med behovet for tradisjonelle medisiner.
Generelt krever utvikling og godkjenning av medisinsk teknologi lavere kostnader og kortere tid enn utvikling av tradisjonelle medisinske preparater. Dette vil også gjelde for spillteknologi som behandlingsform for barn med ADHD.
SAMSPILL. I utviklingsløpet til Charlotte Lunde får hun god støtte fra Helse Sør-Øst, Innovasjon Norge, Oslo Medtech samt Regionale Forskningsfond. Skulle hun få et gjennombrudd, vil dette være en indikator på at disse institusjonene gjør et tilfredsstillende arbeid – for sammen å legge til rette for forskning, innovasjon og kommersialisering av ny teknologi.
For at utviklingen og anvendelse av ny teknologi og nye behandlingsformer skal realiseres, kreves det at de ulike aktørene samarbeider, og at kompetanse, fasiliteter, nettverk og kapital til stilles til disposisjon. Dersom vi skal opprettholde et bærekraftig helsetilbud, er det behov for at vi stimulerer til fremveksten av ny teknologi og nye behandlingsformer – også innenfor andre felt enn ADHD-behandling.
SPRENGER GRENSER. Utviklingen av spillteknologi som behandlingsform er et eksempel på at grenser brytes ned, og at ny teknologi kan gi gevinster på flere nivåer.
Mer enn noen gang trenger vi derfor at beslutningstakere og forvaltningsinstitusjoner legger til rette for at forskning, utvikling og nytenking kan finne sted i samarbeid med næringslivet.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 05/2015