Utrolig fint å være fastlege

Jeg har det utrolig fint som fastlege. Men hvordan kan det ha seg slik når alle roper om fastlegekrise?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Tarjei Tørre Asprusten

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Tarjei Tørre Asprusten, fastlege ved Hjelmeland legekontor

DET ER VITTERLIG en krise når 235.000 norske borgere står uten fastlege.

Det er åpenbart at mange flotte kolleger har rammebetingelser som vanskeliggjør det å trives og jobbe som fastlege. Men jeg har det fint, og jeg kjenner mange kolleger som også sitter med den samme erfaringen.

Se også: Et ønske om flere positive historier

TILLITEN. Jeg vil derfor skrive litt om noen av elementene som gjør at jeg har det fint – og håper det kan motivere flere til å gi fastlegelivet en sjanse.

Jeg håper at flere kan gi fastlegelivet en sjanse

Først – det å møte så mange ulike mennesker med ulike problemstillinger, som viser deg tillit og inviterer deg inn i de gode og vonde delene av livet, hvor du av og til helbreder, ofte kan lindre og alltid har muligheten til å trøste.

Dette er dypt meningsbærende, og i seg selv en vesentlig grunn til å være fastlege. Og du får brukt veldig mange sider av deg selv.

RAMMENE. Dernest – rammebetingelser. Hjelmeland kommune har ett legekontor med snart tre næringsdrivende fastleger med 8.2 avtale. Det betyr at kommunen driver kontoret, jeg betaler en fast leie for kontorplass og utstyr, men får basistilskuddet selv. En god økonomisk avtale, men det soleklart viktigste for meg er at jeg bruker marginalt med tid på å drifte et kontor: Jeg jobber som lege fra start til slutt. Dette er tilfredsstillende – og en svært effektiv bruk av kommunens legeressurser.

I tillegg er friheten som næringsdrivende fantastisk. Er jeg effektiv, får jeg umiddelbart igjen for det.

FORSTÅELSEN. Forutsetningen er at kommunen forstår hvordan de skal drive et legekontor, og det gjør de på Hjelmeland. Over mange år har dyktige kolleger bygget opp et helsehus som preges av godt samarbeid på tvers av de ulike enhetene. Det er tydelige roller, men flat struktur. Renholder gjør sin jobb, sykepleier gjør sin, jeg gjør min – og alle trengs for å få det til å fungere. Kommuneledelsen er lydhør, og oppleves å gjøre sitt beste for å balansere våre ønsker opp mot andre tiltak i kommunen som må prioriteres.

Vi samarbeider med nabokommunene om legevakt, med hjemmevakt cirka tre dager per måned. Svært varierte vakter, hvor man farter Ryfylke på kryss og tvers i et flytende legekontor.

FLEKSIBILITETEN. Ut over dette medfølger en 40 prosents kommunal bistilling som tilsynslege. Kommunen er svært fleksibel til hvordan jeg løser denne, og jeg forsøker å møte dette med å være fleksibel selv. Vinn-vinn for begge parter.

Så hvor mange timer jobber jeg per uke med dette? Jeg tipper et sted mellom 40 og 45 timer.

Intenst? Ja. Givende? Ja. Gøy? Definitivt ja. Adaptivt med familieliv? Ja. Tid til skiturer i fjellet? Ja.

Jeg har det utrolig fint som fastlege.


Ingen oppgitte interessekonflikter


Dagens Medisin, fra Kronikk- og debattseksjonen i 11-utgaven

Powered by Labrador CMS