Utenlandsstudentene blir ikke dårlige leger

Kronikk: Amalie Kollstrand, medisinstudent og nasjonal styrerepresentant i Norsk medisinstudentforening (Nmf) Utland

ONSDAG 25. SEPTEMBER konkluderte Grimstad-utvalget, ledet av NTNU-professor Hilde Grimstad, med at Norge må utdanne flere av sine egne leger selv.

Uten utenlandsstudentene ville den norske helsetjenesten ha kollapset – og det er lite samfunnsøkonomisk dersom mange venter for lenge med å begynne å studere: En konklusjon som er gode nyheter for norske medisinstudenter og den norske helsetjenesten. Det burde være en selvfølge at Norge utdanner sine egne leger helt til de er spesialister.

Men selv om jeg støtter konklusjonen til utvalget, er det noen av resonnementene jeg, som utenlandsstudent, reagerer på.

HVORFOR? Omtrent 50 prosent av norske medisinstudenter tar utdanningen sin i utlandet. Hvorfor er andelen så høy? Hvis man ikke er blant dem som har over 59 karakterpoeng fra videregående skole, har man to valg dersom man drømmer om å bli lege. Enten kan man ta opp fag og vente på alderspoeng, eller så kan man begynne med en gang å studere medisin, men i utlandet.

Heldigvis for Norge velger mange det siste alternativet. Uten utenlandsstudentene hadde den norske helsetjenesten kollapset – og det er lite samfunnsøkonomisk dersom mange venter for lenge med å begynne å studere.

Norge har gjort seg helt avhengig av at norske studenter utdanner seg til leger i utlandet. Derfor er jeg er stolt av å studere medisin i utlandet og med dette kunne bidra til den norske helsetjenesten.

GOD LEGEKVALITET. Dessverre kan det i Grimstad-utvalgets uttalelser virke som om utenlandsstudentene er dårligere egnet for å bli leger enn de som studerer i Norge. Utvalget fremstiller det som at man trenger flere studieplasser i Norge fordi utlandstudentene blir for dårlige leger.

Dette stemmer ikke. Man blir ingen dårligere lege av å studere i utlandet. Tvert imot. Man kommer raskere i jobb og kan stå lenger i arbeidslivet enn om man skulle ha brukt flerfoldige år på å samle alderspoeng. Man får en sterk faglig utdanning som passerer de samme EU-kravene som de norske medisinutdanningene. Utenlandsstudentene får en utdanning som faglig sett er helt på nivå med utdanningen i Norge.

Det påstås at vi utenlandsstudenter mangler innslag av norsk primærmedisin og andre særnorske elementer i vår utdanning. Dette kompenseres for ved at de aller fleste tar praksisen sin og jobber i Norge. Mange utenlandsstudenter hospiterer store deler av sjetteåret i Norge. I tillegg er lege i spesialisering1 (LIS1) ment til å gi oss kunnskap om særnorske regler og norsk kommunehelsetjeneste.

UETISK IMPORT. Det er ikke de som har studert seks år i utlandet, som har tatt all praksisen sin i Norge og tatt LIS1 i Norge, som ikke har god nok kjennskap til norsk helsevesen. Det gjelder derimot de

Vår spesialistimport er høyst uetisk. Landene vi importerer fra, har enda større mangel på spesialister enn det vi har. Det er dette som er problemet – og det er derfor vi bør utdanne flere av våre egne leger.

ALTFOR FÅ STILLINGER. Regjeringen må innfri på konklusjonen i Grimstad-rapporten. Hvis ikke, løper den ifra problemene og overlater regningen til andre land – og til den enkelte utenlandsstudent.

I denne diskusjonen må vi også tenke på arbeidsmarkedet de ferdigutdannede legene møter. Grunnen til at mange ikke får LIS1 etter studiet, er fordi det er altfor få stillinger i forhold til Norges behov for fastleger og sykehusspesialister. I dag har vi 950 LIS1-stillinger, mens behovet for spesialister er langt større.

Konklusjonen gir seg selv: Vi må utdanne flere leger i Norge – og vi har et sårt behov for flere LIS1-stillinger.

Ingen øvrig oppgitte interessekonflikter