Ut av karbohydratverdenens vold

Reidun Vargas, type 1-diabetiker, Kristiansand
DA JEG STARTET min diabeteskarriere på slutten av 1970-tallet, lærte jeg at jeg måtte spise lite karbohydrater, mens fettrestriksjoner fikk jeg aldri høre om. Så fikk vi plutselig ny super-hurtigvirkende insulin og en glad beskjed om «spis hva du vil, men stikk deg!»
Jeg gjorde selvfølgelig dette – og ga meg dermed hele den nye karbohydratverdenen i vold. Litt over 20 år senere sitter jeg med nevropati i beina og øyeoperasjoner for grå stær. For snart fire år siden endte det med hjerneslag og 100 prosents uføretrygd på grunn av diabetesen. Var jeg i mål da?

Les også: Hva skal kostråd ved diabetes baseres på?
Les også: Sukkerplan mot diabetes

FEIL VEI. Jeg har riktig nok en vanskelig regulerbar diabetes, men jeg nekter å godta beskyldninger om at jeg ikke har passet godt nok på. Det har jeg. Jeg har hengt over blodsukkeret mitt dag og natt i årevis. Og jeg har ikke gjort annet enn å følge de offisielle rådene for kosthold jeg fikk den gangen vi skulle frigis fra de gamle (sunne) grensene.
Jeg gikk til offisiell ernæringsfysiolog ved sykehuset i tre år, og jeg fulgte den offisielle høykarbo-/lavfett-modellen så langt jeg kunne det – uff for en smakløs mat! Jeg spiste jo «sunt og grovt» som bare det. Men blodsukkeret og langtidskomplikasjonene fortalte meg likevel at dette ikke gikk den rette veien.
LCHF. Jeg snublet inn i lavkarbo-/høyfettkosthold (LCHF) uten egentlig å skjønne helt hva det var. Men resultatet så jeg øyeblikkelig på min kontinuerlige blodsukkermåling (CGM). Jeg hadde fine blodsukkerkurver, noe jeg knapt hadde opplevd før.
I løpet av svært kort tid gikk jeg 50 prosent ned insulinforbruk - og der har jeg holdt meg siden. Jeg gikk kjapt ned seks–syv kilo, gjennom mindre insulinforbruk, og jeg fikk tilbake den energien jeg hadde mistet.
Siden overgangen til LCHF, for halvannet år siden, har jeg aldri mer hatt en føling der jeg har mistet bevisstheten eller ikke kan huske hva som har skjedd. Slike hjelpetrengende følinger «tok meg» stadig før overgangen, og ga meg etter hvert angst for bare å gå én kilometer til butikken, i tilfelle jeg skulle bli «tatt». Jeg er helt fri denne angsten i dag. Nå går jeg kilometervis uten å tenke stort på blodsukkeret.
VEKK MED KARBO-FRIHETEN. Jeg er aldri lenger oppe i HIGH (> 33,3 mmol/L), noe som stadig skjedde tidligere. Det har ikke engang skjedd om infusjonssettet til insulinpumpa ved et uhell er rykket ut.
Jeg trener mye. Tidligere var det et styr uten like å holde blodsukkeret på plass. Jeg var så redd for den skumle følingen som stjal bevisstheten fra meg og avbrøt heller treningen. Nå trener jeg i vei, flere ganger i uka, blodsukkeret går bare sakte nedover, et par–tre mmol. Hva er det å bekymre seg over?
Jeg ble i stand til å gjenoppta arbeidet, om enn i en liten stilling. Nå går jeg i riktig retning mot et glimrende mål. Jeg har mine utfordringer fremdeles, selv med LCHF og ketogen diett. Men hvordan ville mitt liv ha sett ut i dag, etter at jeg kom «i mål» med hjerneslaget - dersom jeg hadde fortsatt med denne karbofriheten? Jeg vil ikke tenke på det. Nå er det historie, og jeg tør aldri å gå tilbake til de offisielle kostholdsrådene. Jeg er for glad i meg selv og min familie til å gå inn på et slikt risikoprosjekt igjen.
TRYGG OMSORG. Jeg er nå i trygg diabetesomsorg, og diabetologen min og diabetesteamet ved sykehuset er såpass overrasket over min positive utvikling etter overgangen til LCHF at de har bedt min nye lege om å samarbeide med dem.
Jeg er fremdeles medlem i Norges Diabetesforbund. Jeg har ikke tenkt å melde meg ut derfra. Jeg vil følge med dem og venter på den dagen de går i dialog med Kostreform for bedre helse. Tross alt står jeg i takknemlighetsgjeld til Diabetesforbundet, som har hjulpet meg på mange områder, om enn ikke på det svært viktige og avgjørende kostholdet. Jeg har dessuten omsider lært at jeg alltid må gå mett til møter i Diabetesforbundet. Jeg lar twistposer, kjeks, frukt og juice gå forbi meg. Jeg har LCHF – og her blir jeg værende.
Ingen oppgitte interessekonflikter