Unødvendig utredning om spesialitet i palliativ medisin

Kronikk: Nina Aass, leder av Seksjon for lindrende behandling ved Oslo universitetssykehus (OUS) og professor i palliativ medisin, Universitetet i Oslo (UiO)
Anne Kvikstad, overlege ved Seksjon for lindrende behandling ved St. Olavs hospital og førsteamanuensis i palliasjon, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Ørnulf Paulsen, overlege ved Palliativ enhet, Sykehuset Telemark og førsteamanuensis ved UiO
Jan Henrik Rosland, seksjonsoverlege ved Sunniva avdeling for lindrende behandling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus og professor ved Universitetet i Bergen (UiB)

SOM FAGFELT er palliasjon – lindrende behandling – ungt i Norge. Et landsdekkende tilbud med lindrende enheter ved sykehus og i kommunene er nå etablert – basert på betydelige bidrag fra engasjerte og dyktige fagfolk.

«Dugnadsarbeidet» er utført - nå må det formaliseres.

UNØDVENDIG UTREDNING. Med store forventninger startet vi lesingen av Stortingsmeldingen om lindrende behandling og omsorg (Meld.St.24 2019-2020):

Endelig skulle dette viktige fagområdet settes på det politiske kartet. Dessverre ble ikke forventningene innfridd, slik også andre fagpersoner skrev i en kronikk i Dagbladet 10. august og i en kronikk av Anne Fasting og medforfattere i Dagens Medisin.

Vi leser blant annet med bekymring at regjeringen vil utrede om det er behov for en egen spesialitet i palliativ medisin for leger. Etter vårt syn er en slik utredning unødvendig: Her bør en i stedet starte arbeidet med å få på plass en egen spesialitet snarest mulig.

SPISSKOMPETANSE. «Våre» pasienter har ofte svært utfordrende og komplekse problemstillinger, både fysisk, psykisk og sosialt. Det er derfor ikke tilstrekkelig at basale kunnskaper om palliasjon inngår i flere ulike medisinske spesialiteter.

Både i kommune- og spesialist-helsetjenesten er det et stort behov for leger som har spisskompetanse i palliativ medisin. Faget krever betydelig medisinsk kunnskap, blant annet med tanke på behandling av utfordrende smertetilstander og andre komplekse symptombilder, i tillegg til ferdigheter som ivaretar god kommunikasjon og tverrfaglig samhandling.

Mange vil i løpet av livet ha behov for leger med denne spesialkunnskapen, enten som pasienter eller som pårørende.

SKAPER USIKKERHET. Stortingsmeldingen har satt spesialiteten palliativ medisin på vent; noe som er svært alvorlig. Dette skaper usikker rekruttering til faget og er lite fremtidsrettet. Det vil true tilbudet som er etablert, og et helsetilbud som bør ytterligere styrkes, kan i stedet bli svekket.

Dersom Norge skal tilby god lindrende behandling til alvorlig syke og døende pasienter i fremtiden, må politikerne innse at vi snarest må få en spesialitet i palliativ medisin – som vil komme både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten til gode.

Ingen øvrig oppgitte interessekonflikter