Uforståelige kutt i tilbudet til psykisk syke over hele landet

Kronikk: Hanne Indregard Lind, konserntillitsvalgt for Akademikerne, Helse Sør-Øst
Siri Næs, foretakstillitsvalgt i Helse Møre og Romsdal HF
* sammen med 22 andre foretakstillitsvalgte og konserntillitsvalgte i Norsk Psykologforening

PÅ NYTT HAR vi nådd den tiden på året der sykehusene legger neste års budsjetter. Over hele linja er det minus i kassa, og innsparinger må iverksettes. Blikkene retter seg nå mot det psykiske helsetilbudet, mens spareknivene kvesses.

Vi som jobber i psykisk helsevern og rusbehandling, vet at vårt tilbud til befolkningen er kronisk underfinansiert og underdimensjonert. Pasientene våre skrives for tidlig ut fra døgnbehandling, og det er for mange på behandlerlistene i poliklinikkene.

KUTT OVERALT. Sykehusbudsjettene for neste år bærer nå bud om enda vanskeligere kår, og kuttlista går landet rundt:

• Ved Oslo Universitetssykehus (OUS), i landets største regionale helseforetak Helse Sør-Øst, må psykisk helse og rus kutte hver tiende krone i budsjettet sitt, til sammen 245 millioner kroner. Hvorfor? Det skal spares til nye bygg. Ved Sykehuset Østfold mangler psykisk helsevern 42 millioner kroner på å gå i balanse, og det varsles omstillingstiltak.
• I vest er det ved Universitetssykehuset i Stavanger (UiS) varslet kutt i psykisk helsevern for både voksne, barn og unge. Litt nordover, i Helse Møre og Romsdal, er det budsjettert med kutt på cirka ti millioner kroner i psykisk helsevern og rusbehandling.
• I nord er sykehusene i en kritisk økonomisk situasjon, og det signaliseres tydelig at psykisk helsevern og rusbehandling ikke vil skånes. Ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) er det varslet at psykisk helse og rus må ta ned budsjettet med 30 millioner kroner, og det er frykt for nedleggelser i døgntilbudet.

VIL, MEN FÅR IKKE TIL. Det offentlige psykiske helsetilbudet i Norge står i et paradoks: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) føyer seg inn i en rekke helseministre som både vil, og prøver på, å satse på psykisk helse. Er det ikke et tankekors at de da ikke får det til?

Vi fagfolk og tillitsvalgte har sagt ifra om økte behov i psykisk helsevern og rusbehandling lenge. «La det være klart: Denne regjeringen skal prioritere psykisk helse», skrev helseministeren i et svar til oss tidligere i år.

Denne måneden fikk vi et regjeringsoppnevnt utvalg som skal jobbe med mindre variasjon i tjenestene og mer spesialiserte tilbud?

Ironien i det hele nærmest skriker mot en. For samtidig som utvalget settes ned, truer kuttene med å utradere møysommelig oppbygde spesialiserte tilbud ved OUS. Vi snakker om spesialklinikker for psykose, spiseforstyrrelse og personlighetsforstyrrelse.

ET FORRINGET TILBUD. Psykisk helse har ikke blitt prioritert de siste årene, og nå kommer det i tillegg store budsjettkutt. Det betyr at enda flere psykisk syke ikke vil få hjelpen, utredningene, terapiene og innleggelsene de trenger. Kuttene vil forverre situasjonen for pasientene og deres pårørende, for samfunnet – og for dem som jobber i psykisk helse-feltet.

Antallet som søker hjelp, og alvorlighetsgraden i lidelsene de søker hjelp for, har begge stigende grafer de siste årene.

Likevel kommer ikke regjeringens varslede oppbygging nå – det kommer kutt i stedet.

TILBUDET BØR VERNES. Slik vi ser det, gir den økte pasienttilstrømmingen fra pandemien, den usikre situasjonen i samfunnet og økonomien, enda større grunn til å styrke psykisk helsevern neste år.

Psykisk helsevern er en del av samfunnets sikkerhetsnett, og en utjevner av forskjeller. Hvordan vi som samfunn tar vare på dem som blir syke og faller utenfor, er også et mål på noe større.

Psykisk helse-tilbudet bør vernes sterkere om i vanskelige tider – og ikke behandles som et offerlam.

* MEDFORFATTERE: Disse 22 foretakstillitsvalgte og konserntillitsvalgte for Norsk Psykologforening har også signert denne kronikken:

Birgit Aanderaa, foretakstillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus (OUS) HF
Kristin Gladmann, foretakstillitsvalgt ved Akershus universitetssykehus HF
Joan Sigrun Nygard, foretakstillitsvalgt i Vestre Viken HF
Rune Lauvanger, hovedtillitsvalgt ved Lovisenberg diakonale sykehus
Lars Gregorius Røv, hovedtillitsvalgt ved Diakonhjemmet sykehus
Marit Kulseng Granang, foretakstillitsvalgt ved Sykehuset Østfold HF
Silje Lyngnes Granlund, foretakstillitsvalgt ved Sykehuset i Vestfold HF
Spomenka S. Balac, foretakstillitsvalgt ved Sykehuset Telemark HF
Alice Christine Jensen, Sykehuset Innlandet HF
Arnstein Søyland, foretakstillitsvalgt ved Sørlandet sykehus HF
Anja Schanke Sundet, foretakstillitsvalgt ved Sunnaas sykehus HF
Frank Leira-Johansen, foretakstillitsvalgt i Helse Stavanger HF
Bjarte Bønes Bruntveit, foretakstillitsvalgt i Helse Bergen HF
Snit Hagosa Ghebriel, foretakstillitsvalgt i Helse Fonna HF
Stig Magne Solstad, foretakstilitsvalgt i Helse Førde HF
Chris Margaret Aanondsen, foretakstillitsvalgt ved St. Olavs hospital
Jonas J. Hoksnes, foretakstillitsvalgt ved Helse Nord-Trøndelag HF
Martin Øien Jenssen, konserntillitsvalgt for Akademikerne, Helse Nord RHF
Nina Mørkved, foretakstillitsvalgt i Helgelandssykehuset HF
Tirill Sten Ingebrigtsen, foretakstillitsvalgt i Nordlandssykehuset HF
Henrik Wang-Iversen, foretakstillitsvalgt ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF
Alf-Martin Eriksen, foretakstillitsvalgt ved Finnmarkssykehuset HF