Ufeilbarlighetskultur er en hindring for å snakke om uønskede hendelser

Kronikk: Joy Buikema Fjærtoft, prosjektleder, for blant annet «Når skaden er skjedd – ivaretakelse av pasienter, pårørende og medarbeidere etter uønskede hendelser, i avdeling for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, Helsedirektoratet». Organisasjonspsykolog og tidligere ansatt ved Oslo universitetssykehus

Johnny Advocaat-Vedvik, avdelingsdirektør, avdeling for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, Helsedirektoratet, og ansvarlig for oppfølging av Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring (2019-2023)

SAMTALENE SOM PÅGÅR om «Det kunne vært meg» kan bidra til å endre kulturen. NRK hadde 22.06.21 oppslag om hvordan kollegaer støtter opp om en lege som gjorde feil, anført av en erfaren lege som forteller «Det kunne vært meg.» En podcast fra Legeforeningen tok opp temaet et par dager etterpå og tidligere i år hadde Sykepleierpodden en episode om å gjøre feil. Diskusjoner pågår på sosiale medier og på vaktrommene.

Disse offentlige og kollegiale samtalene kan være med på å endre kulturen. Til å skape åpenheten som er nødvendig for bedre å ivareta pasienter, pårørende og ansatte etter uønskede hendelser, og for å få til forbedringer som forhindrer feil.

TRYGGHET. Før man vet hva responsen blir, krever åpenhet mye mot. Å eksponere seg, særlig i en kultur der normen er ufeilbarlighet, som det ofte er i helsevesenet, er ikke lett. Man kan møte anklager, bagatelliseringer, eller - talende taushet. En svensk studie har sett på kulturen blant leger og finner blant annet «verdier og normer med forventninger om legers ufeilbarlighet … (Dette) betraktes som en byrde, og legene beskriver stillheten som oppstår som konsekvens av motviljen mot å diskutere feil….»

Åpenhet innebærer mindre personlig risiko når det er psykologisk trygghet i en gruppe. Psykologisk trygghet er en felles oppfatning om at man kan ta opp bekymringer, komme med forslag og innrømme feil, uten at det får negative konsekvenser for en eller man blir brakt i forlegenhet (1). Historien på NRK viser positiv respons på åpenhet. Ofte er det nok med en person som viser en positiv respons, for at andre skal følge etter. Kollegaer som har en posisjon og blir lyttet til, har et særlig ansvar for å vise vei. Det kan bli en bevegelse, som det er tegn til her, en god sirkel, der positiv respons gir mer trygghet til å si fra som igjen gir mer åpenhet. Etter hvert blir det en kulturendring.

Uønskede hendelser forekommer ofte i helsevesenet. I 12,4 prosent av somatiske sykehusopphold oppsto det en pasientskade i 2019. Heldig er medarbeideren som da aldri har vært involvert i en uønsket hendelse. Det er mange flere enn vi hører om som har en historie å fortelle. En historie som ofte kan brukes til læring og forbedring, for å unngå tilsvarende hendelser. Åpenhet er en forutsetning for å kunne lære av feil og uønskede hendelser. Ikke alle hendelser kan forhindres. Det er mange avgjørelser helsepersonell må ta uten å ha fullstendig informasjon, og som i etterpåklokskapens lys kan vise seg å være uheldig. Men en nyere meta-analyse viser at i hvert fall halvparten av alle skader er forebyggbare.

SYSTEMPERSPEKTIV. I stedet for «Det kunne vært meg» burde det kanskje hete «Det kunne skjedd meg»? Da unngår vi et individuelt fokus, når det er et systemperspektiv og læring i organisasjonen vi trenger for å forebygge menneskelige feil. Selv små endringer i rutiner kan forhindre store skader. I historien som det fortelles om i Sykepleierpodden, hvor en sykepleier ga 25 milligram morfin i stedet for 2,5 milligram, fordi kommaet var utydelig, bestemte avdelingen at morfin deretter skulle bare doseres i hele milligram.

Men endringene må noen ganger være mer grunnleggende. For å forebygge uønskede hendelser trengs et bredt systemperspektiv, som inkluderer prosedyrer og rutiner, men også rammebetingelser, kompetanse, kultur og det organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøet.

KULTURENDRING. Vi er ikke kommet langt nok når det gjelder ivaretakelse av verken pasienter, pårørende eller ansatte etter uønskede hendelser. Pasientombudet skriver at informasjon og samtaler i etterkant fortsatt er mangelvare mange steder og skaper unødvendige belastninger for pasienter og pårørende.

Når det gjelder helsepersonell finner en ny meta-analyse at de ofte opplever uønskede hendelser som et personlig nederlag og at mer enn 2/3 rapporterer om belastende minner, angst, anger eller andre påkjenninger i etterkant. Kollegastøtte og kulturendringer trekkes frem som viktige tiltak for å forebygge og håndtere disse emosjonelle og faglige belastningene.

«Det kunne vært/skjedd meg» er en støtteerklæring som formidler innlevelse og empati. Det kan være med på å endre kulturen i retning av mer åpenhet, bedre ivaretakelse av berørte pasienter, pårørende og ansatte, mer systemfokus og læring, som igjen bidrar til færre uønskede hendelser og bedre helsetjenester.

Vi håper samtalene om «Det kunne skjedd meg» fortsetter og at ledere og erfarne kollegaer leder an.

Øvrig referanse: 1) Edmondon. The Fearless Organization: Creating Psychological Safety in the Workplace for Learning, Innovation and Growth 2019

Ingen oppgitte interessekonflikter